Det er en grunn kvinner er mindre sannsynlig å spise kjøtt fra baby dyr

Lære å spise - barns spiseutvikling

Lære å spise - barns spiseutvikling
Anonim

Det tar et spesielt sett med mental gymnastikk å bite inn i en saftig, saftig lammekotelett og ikke føle en twinge av skyld. Visst, det perfekt grillet kjøtt er deilig, men hva med de psykologiske og følelsesmessige kostnadene ved å spise et forsvarsløst dyr? Når det gjelder å spise kjøttet til våre medmennesker, har vi allmennesker en tendens til å fjerne etiske bekymringer til fordel for det søte, søte kjøttet. Men et team av psykologer sier det kan bare ta litt informasjon for å få oss til å stille spørsmål til våre valg. I tilfelle av kjøtt-spise kvinner som er påminnet om hvor søte baby dyr er, kan spørsmålet faktisk føre til tap av mat.

I et papir publisert 3. mai i tidsskriftet Anthrozoös, psykologer presentert bevis for at kvinner midlertidig mister litt av sin appetitt når et bilde av en kjøttrett parres med et bilde av et babydyr som kjøttet kommer fra. For eksempel, da kvinner ble vist et bilde av en lammekotelett og et lam, mistet de raskt - men midlertidig - noe av sitt ønske om kjøtt. Psykologer fant at, ifølge testpersonens skjønnhetsgrader av dyrene, var det et betydelig samspill mellom hvor søte de fant dyret og hvor mye de ønsket å spise det. Det samme var ikke sant for menn, skjønt.

"Vi fant at både menn og kvinner finner bebisdyr som er søte og sårbare, og opplever følelser av ømhet og varme mot dem," skrev studiens forfattere, ledet av Jared Piazza, Ph.D., en psykologi foreleser ved Lancaster University i Storbritannia. "Resultatene viser videre at kvinnelige omnivores utviser en midlertidig reduksjon av deres appetitt mot kjøtt hentet fra babydyr, mens resultatene er mindre avgjørende for mannlige omnivores. Å føle ømhet mot et babydyr synes å være en opposisjonell kraft på appetitten til kjøtt for mange mennesker, spesielt kvinner."

Generelt har både menn og kvinner funnet å dele et fenomen som heter "babyskjema", hvor babylike ansiktsfunksjoner - små neser, store øyne, runde ansikter, store hoder osv. - får oss til å tro at et dyr er søtt, hvilket utløser et omsorgsinstinkt. Forskere på temaet babyskjema si at omsorgsinstinktet det utløser, har "den evolusjonerende funksjonen til å forbedre avkomsoverlevelse".

"De emosjonelle og motiverende effektene av babyfunksjoner er ikke begrenset til menneskelige spedbarn," skriver studiens forfattere, og forskere har faktisk funnet at babyskjemaet strekker seg til ikke-menneskelige dyr som kattunger. I motsetning til kattunger, men vi tenker vanligvis på oppdrettsdyr som proteinkjøretøy, dyr som er oppdratt for å ende opp på våre middagsplater. I denne studien brukte forskerne kenguruer, kyr, griser og sauer, dyr som oftest er produsert for mat, ikke vennskap. Men dette studiens resultater tyder på at når folk blir påminnet om at maten kommer fra et levende, søtt, babylignende dyr, kan de være mer tilbøyelige til å pause og tenke.

Så i dette tilfellet gir det mye mening at folk kan se dyr som søte og ubevisst bestemmer seg for at de vil ta vare på dem i stedet for å bite dem. Men hvorfor kjønnsforskjellene?

Forskerne gravd ikke dypt inn i Hvorfor akkurat kvinner viste en mye større reduksjon av appetitten enn menn gjorde da de møtte babyversjoner av kjøttet, men studiens forfattere peker på tidligere forskning om temaet for ledetråder. De påpeker at tidligere studier har vist at kvinner er mer følelsesmessig lydhøre over søte babyer og viser omsorgsadferd som svar på både menneskelige og ikke-menneskelige babyer.

"Våre funn er også i tråd med en stor litteratur som konsekvent har avdekket større ambivalens og negative holdninger, mot kjøtt blant kvinner, sammenlignet med menn," skriver de. "Våre funn utvider denne litteraturen ved å avsløre at virkningen babyfuglene har på folks appetitt for kjøtt, blir sterkt observert blant kvinner."

Generelt viser denne studien imidlertid den veldig virkelige frakoblingen illustrert av folks kjærlighet til søte dyr og deres ivrige ønske om å spise dem, et område som studiens forfattere sier fortjener videre utforskning:

"Hvordan enkelte individer er i stand til å beholde sine følelser og appetitt, er fortsatt et interessant og viktig tema for fremtidig forskning."