Søvnløshet gjør deg ensom, og andre mennesker er mistenkelige

Alle vet hvordan det føles å kaste bort dyrebare nattetimer på Facebook og bli for slitne til å samhandle med faktiske mennesker neste dag. Ny forskning fra University of California, Berkeley skaper lys på det fenomenet, som viser at søvnløshet kan være enda mer skadelig for ditt sosiale liv enn det som allerede virker. Søvnmangel, det virker, kan skape en ensomhetssyklus som bare blir verre når enkeltpersoner fremmer folket rundt dem.

Lagets resultater, publisert i Naturkommunikasjon på tirsdag begynte som et standard fMRI hjerneskanningseksperiment på 18 deltakere som hadde trukket en all-nighter. Laget ønsket å karakterisere hvordan sosiale interaksjoner endres når folk blir søvnløse: Går de ut, ivrige etter en venns trøst eller vende seg og trekke seg tilbake til hullene sine? "Jeg tror det som er counterintuitive, er at når du mangler søvn, vil du kanskje ha mer beskyttelse fra samfunnet eller være sosialt forbundet," nevro-post post doc Eti Ben-Simon, Ph.D., som medforfatter studiet med seniorforfatter Matthew Walker, Ph.D., forteller Omvendt. "I stedet vil vi krølle inn i vårt rede, trekke seg fra samfunnet og gå og sove."

I løpet av flere eksperimenter viste Ben-Simon at denne tendensen har noen alvorlige sosiale konsekvenser.

Fase ett: Panikkknappen

I første del av forsøket så deltakerne på videoklipp av en fremmed som gikk mot dem med et "nøytralt uttrykk." Hvis den fremmede kom for nær, hadde de muligheten til å treffe en "panikknapp". Når folk sov, de treffer knappen tidligere - i noen tilfeller 60 prosent tidligere enn de gjorde da de hadde sovet gjennom natten.

Med disse observasjonene i tankene, viste Ben-Simon og hennes kolleger seg til fMRI-skanningen, som viste endringer i blodstrømmen på grunn av aktivitet, for å forstå hvilke områder av hjernen som var knyttet til antisosial knapptrykkende. Hun la merke til et sterkt mønster: En neural krets kjent som "nær romnettverket" viste massevis av aktivitet, mens en annen kalt "teori for sinnsnettverk" var helt stille.

Det nærliggende romnettverket er kjent for å være romlig orientert. Det er det som gjør at du vil dykke ut av veien for en uhyggelig flykule eller ta hendene dine opp hvis noen invaderer din personlige plass. I kontrast er teorien om tankenettverket det som hjelper deg med å avlede hva andres hensikter er. Som Ben-Simons eksperimenter viste at vi, når vi er søvnløse, mister muligheten til å kjøre denne høye energikretsen og dermed mindre opptatt av å samhandle med andre.

"Å miste det og ha nettverket stengt uten søvn betyr at vi er mindre i stand til å forstå andres motiver," forklarer hun. "Det ville tydeligvis føre oss til mindre motivasjon for å prøve å koble til dem."

Tabellene svinger

For å avrunde eksperimentet, byttet Ben-Simon skriptene på sine studiedeltakere ved å rekruttere 1.000 nye online-deltakere for å dømme opptak av originale deltakere etter at de hadde trukket sine all-nighters. Disse nye online-seerne så på videoer av søvnberøvet kohort og vurdert hvor ensom og "sosialt ønskelig" de så. Ikke bare trodde de nye deltakerne at søvnberøvede gamle deltakere var ensomme; de ønsket heller ikke å henge sammen med dem.

"Jeg synes det er interessant at vi er mindre tilbøyelige til å samhandle med noen hvis de er ensomme," sier hun. "Hvis vi tenker på det, er vi kanskje mer mistenkelige for deres sosiale ferdigheter. Jeg tror vi ser ensomhet som et sosialt nederlag, og du prøver å holde unna."

Hva andre halvdel av forsøket avslørte, er at søvnløshet sporer en ond, selvbærende syklus av ensomhet. Søvnmangel gjør at folk trekker seg fra andre fordi deres hjerner forteller dem at andre ikke kan stole på. I mellomtiden, mistro andre mennesker ensomme individer for å trekke seg i utgangspunktet. Studieforfatterne kaller dette en "adferdsprofil for sosial tilbaketrekking og ensomhet."

"I stedet tror jeg det går tilbake til det som Dr. Walker alltid sier: Vi er de eneste artene som forsettlig sover - frarøver oss, så det er ingen evolusjonerende sikkerhetsnett," forklarer hun. "Samfunnet og hjernen vår er ikke rustet til å se det som en svakhet."

Kort sagt, når vi skal omfavne andre som trekker seg tilbake, har mennesker naturlig nok en tendens til å isolere dem mer. Studienes funn fungere som en trengende påminnelse: Kanskje det vi ser som en farlig trussel, bør virkelig ses som et rop om hjelp.