Marvin Minsky: Les Hans 1961-papir om kunstig intelligens

Før vi hadde superdatamaskiner og mikroprosessorer, tenkte noen genier allerede på muligheten for kunstig intelligens. En av disse pionerene, Marvin Minsky, døde søndag kveld i Boston av hjerneblødning. Han var 88.

Minskys banebrytende forskning, som begynte på 50-tallet, er nok til å fylle en hel bok. (Og det har - flere, faktisk.) Hans store bidrag til verden av kunstig intelligens forskning og utvikling inkludert å bidra til å illustrere hvordan common sense resonnement ferdigheter kunne brukes på maskinens systemer.

Med andre ord: Minsky bidro til å bygge bro over gapet mellom å tenke på mennesker og tenke på datamaskiner.

Minsky ville hjelpe til med å finne MIT Artificial Intelligence Lab (nå kjent som MIT Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory) i 1959. Blant de utrolig talentfulle elevene under hans veiledning var Ray Kurzweil, Gerald Sussman og Patrick Winston.

Så prescient var hans arbeid at Minsky, sammen med John McCarthy, krediteres med å ha laget uttrykket "kunstig intelligens." Ingensteds er dette mer tydelig enn i hans papir fra 1961 - "Steps Toward Artificial Intelligence" - der Minsky skisserer fem viktige ferdigheter for AI: søk, mønstergenkjenning, læring, planlegging og induksjon.

Minsky skisserer hvordan disse prosessene kunne bli matematisk konstruert til et programmert språk som maskinen kunne overholde. Men det største problemet er å få en maskin til forstå hvordan man reagerer på en situasjon som den aldri har opplevd eller behandlet umiddelbart:

"Hvis en skapning kan svare på et spørsmål om et hypotetisk eksperiment, uten å faktisk utføre dette eksperimentet, må svaret ha blitt oppnådd fra en del maskinvare inne i skapningen … Sett gjennom dette paret for kodings- og dekodingskanaler virker den interne maskinparken som miljøet, og så har den karakteren av en 'modell'."

Hva Minsky treffer ovenfor er evnen for mennesker til å rekonstruere en simulering i hodene sine og bruke det til å forutsi en viss utfall basert på informasjonen ved hånden. Et menneske kan da velge hvordan man skal reagere tilsvarende slik at utfallet er ideelt.

Målet bak A.I. er da å lage en maskin som kan gjøre det samme, og operere ut fra en intern "modell".

Hvis det virker litt abstrakt, er det en annen måte å forstå hva Minsky trodde A.I. bør være. I 2008 skrev han en kort essay om hvorfor folk - spesielt barn - finner matematikk så vanskelig å lære.

Han skriver:

"Den tradisjonelle vekten på nøyaktighet fører til svak evne til å foreta estimater av størrelsesorden - mens dette bestemte barnet allerede visste og kunne bruke nok krefter på 2 til å gjøre tilnærminger som rivaliserte noen voksne evner. Hvorfor bør barna lære kun "fast punkt" aritmetikk, når "flytende punkt" tenkning er vanligvis bedre for problemer i hverdagen!"

Det er med andre ord bedre for en student å lære om matematikk ikke som et sett mekaniske prosedyrer som fører til en ønskelig løsning, men som et bredt system hvor kreativitet og improvisasjon kan brukes slik at det finnes flere metoder som fører til en ønsket løsning - eller i tillegg flere løsninger selv.

Det var Minskys største bidrag til A.I. også. Vi bør ikke utvikle smarte maskiner som kan vurdere løsninger på en stiv, trinnvis måte. Fremtidens maskiner skal lære å fungere ved å finne sine egne løsninger på problemer - på samme måte som mennesker burde. Som han en gang sa: "Du forstår ingenting før du lærer det mer enn en vei."

Forhåpentligvis er dagens og morgendagens A.I. Forskerne husker disse ordene fremover.