Forskere designe genetisk verktøy for å lage perfekt ost hver gang

$config[ads_kvadrat] not found

Word 2013 - Lagre og åpne dokumenter

Word 2013 - Lagre og åpne dokumenter
Anonim

Ost er seriøs virksomhet. Det er en nesten 100 milliarder dollar global industri, men selv en meieri-averse vegan som meg vet at du ikke måler ostens appell av pengene. Cheesemakers og ostevennere er i det for kjærlighet til spillet, for jakten på å finne akkurat det perfekte partiet å ha med sine kjeks eller deres vin. Og noen norske forskere gjorde bare alle en seriøs solid på den fronten.

Som laget fra Norges Universitet for biovitenskap i Aas skriver i fredags utgave av Anvendt og Miljø Mikrobiologi, de har designet et verktøy som kan sikre oster som edam og gouda er produsert med konsekvent utmerket kvalitet. Det er en vanskeligere oppgave enn det høres ut, da det er såkalt nederlandsk type oster, som stole på komplekse startkulturer av bakterier sammen med melk under produksjonsprosessen. De mikrobielle kulturer er sårbare for virus som kalles bakteriofager.

I dagens produksjonspraksis møter cheesemakers et unenviable valg.Enten kan de bruke tradisjonelle metoder som kan bidra til å avverge bakteriofager, men gjøre den faktiske kvaliteten på osten inkonsekvent, eller de kan bruke den foretrukne industriprosessen som holder bakteriene nøyaktig det samme i hver iterasjon, slik at hver nye edam eller gouda er like flink. Men det er mye lettere for bakteriofagen å utvikle og tørke ut mikrobielle kulturer som holdes frosset over generasjoner, noe som gjør dem mer sårbare.

Løsningen, ifølge de norske forskerne, er å bruke neste generasjon gensekvensering for å fokusere på et bestemt protein kalt epsD. Dette bestemte genet er viktig for å produsere en sukkerholdig forbindelse på utsiden av kulturens celler, som setter den i toppposisjon for å forsvare seg mot invaderende bakteriofag. Og hvis det er det ikke der, da fungerer det som et varslingssystem at hele startkulturen er under angrep.

"Tap av overflod, eller forsvunnelse av en epsD-sekvens, indikerer at noe har gått galt," sa forsker Helge Holo i en uttalelse. "Det kan være et fagangrep."

Resultatet, ifølge forskerne, er at cheesemakers kan bruke dette genetiske verktøyet til å finne ut hvilke stammer som mest gjelder for ostkvalitet og deretter bestemme hvilke som skal konstrueres for å bedre motstå bakteriofag. Eller det kan gå den andre veien, med naturlig virusbestandige stammer konstruert for å hjelpe til med å smake på ost.

Genet epsD er svært variert, til stede i ulike former i nesten alle stammer sett i nederlandsk type osts startkulturer. Verktøyet forskerne har designet kan identifisere både overflod og mangfold av epsD-sekvenser i en bestemt bakteriekultur.

Og Holo sa at mangfoldet av epsD-sekvensene er et resultat av utallige generasjoner som avverger angrep fra alle de forskjellige bakteriofagene, noe som gjør den enda mer perfekt som en slags genetisk kanari i en veldig ostlig kullgruve.

$config[ads_kvadrat] not found