Robotborgerskap: Hvorfor våre kunstige assistenter kan en dag trenge pass

Året er 2030. Du har nettopp fått en epost: Drømjobben i Japan er din. Du begynner å ringe, se opp leien på Tokyo-leiligheter, og gjør deg klar til å gjøre karriereflyten av livet. Det er bare ett problem: Kan Siri få visum?

Det er en potensiell veikryss som er mindre farfetched enn du tror. I november 2018 kunngjorde maltesiske regjeringsminister Silvio Schembri et initiativ til å gripe med spørsmål som hvor mange roboter som skulle slippe inn i landet på en gang og mer. Malta.ai tar sikte på å gjøre Malta til et av de ti beste landene i verden når det gjelder beredskap for avansert A.I.. En av sine første oppgaver er å utforske, sammen med SingularityNET, hvordan man starter en slags statsborgerskapstest for roboter. SingularityNET CEO Ben Goertzel utdypet ideen noen få dager etter annonseringen i et blogginnlegg. Hans mål er å sørge for at, som roboter og A.I. Fortsett å bli mer sofistikert og autonom, de vil fortsatt vite hvordan de skal følge og respektere landets lover.

"Jeg vet hva det betyr å være borger i USA eller Europa," forteller Goertzel Omvendt. "Hvis du er en naturalisert statsborger i USA, tar du en enkel test på grunnloven og regjeringen og så videre. Det var det jeg tenkte på, hvilke tester kan gis til en A.I. eller robot styrt av en A.I., for å gjøre det rimelig å vurdere å gjøre det A.I. en borger."

Hvorfor Futuristisk Siris kan trenge pass

Initiativet slår til hjertet av menneskehetens forhold til maskiner. Lover er laget for å imøtekomme mennesker og organisasjoner, de eneste som er i stand til å ta ansvar. Men når våre datamaskiner flytter fra dumme tjenere til sofistikerte oppsett som er i stand til å bestå Turing-testen, må lovgivere over hele verden vurdere hvordan disse pseudofolkene fungerer i juridiske systemer utformet for i fjor. Benoît Hamon gjorde beskjedningsrobotene en nøkkelplank for hans løp for det franske presidentskapet i 2017, og Andrew Yang løper for det amerikanske presidentskapet på en "grunninntekt" -plattform for å kompensere for jobbenes tap fra automatisering. Europa-parlamentet har bedt om etiske standarder for å veilede utviklingen av slike maskiner, og i USA har milliardærfilantropisten Bill Gates også kalt en robotskatt.

Men som linjen mellom enkelt verktøy og tenkning-enhet fortsetter å bli uskarpt, må de juridiske betegnelsene som skiller liv og kunstighet utvikle seg.

I Goertzel mener dette å utvikle en A.I. som kan forstå landets lover, svare på spørsmål om de nevnte lover, og anvende disse forskriftene i virkelige situasjoner. Han innrømmer imidlertid lett at arbeidsgruppen må forfine disse ideene - og det kan hende at de må jobbe raskt gjennom dem.

"Kunstig intelligens blir sett på mange sider som den mest transformative teknologien siden oppfinnelsen av elektrisitet, sier Francois Piccione, rådgiver for den maltesiske regjeringen, forteller Omvendt. "Å innse at en slik revolusjon finner sted og ikke gjør sitt beste for å forberede seg på det, ville være uansvarlig."

Spørsmål om ansvar er allerede i ferd med å dukke opp med autonome biler. Nåværende systemanmodningsbrukere forblir alltid våken, men når en datamaskin kan ta full kontroll, reiser det en rekke spørsmål.

"Autonomi, uunngåelig, reiser spørsmål om ansvar og ansvar," sier Piccione. "For å illustrere punktet, hvis en førselsløs bil forårsaker en ulykke, hvem eller hva er ansvarlig? Det kan være produsenten, eller brukeren av systemet eller andre mellommenn. Men ansvar kan også tilskrives direkte og utelukkende til roboten eller systemet selv."

Malteske roboter ville ikke engang være den første som fikk statsborgerskap. Sophia, den humanoide roboten drevet av SingularityNET, ble tildelt æresborgerskap av Saudi-Arabia i oktober 2017. Stuntet skulle gi en samtale om roboter i samfunnet. I stedet legger du oppmerksomheten på hvordan Sophia syntes å ha mer rettigheter i Saudi-Arabia enn de faktiske menneskelige kvinner, da hun ikke trengte en mannlig verge i det offentlige.

Det som selvfølgelig gir et enda mer komplekst spørsmål: I en verden hvor menneskelig rettigheter er langt fra et avgjort problem, det virker litt tonedøft å begynne å diskutere robotrettigheter for maskiner som ikke engang har blitt oppfunnet ennå. Men Goertzel har stått på initiativet som "en virkelig fremtidsrettet og positiv handling fra den saudiske regjeringens side."

En markedsføringsspilling?

Andre eksperter på feltet forblir uoverbevist. David Gunkel, en professor i Northern Illinois University hvis bok Robotrettigheter anser etikk for å gi slike fordeler til maskiner, forteller Omvendt at Sophias statsborgerskap var "hovedsakelig om markedsføring", med sikte på å tiltrekke teknologibransjen til landets fremtidige investeringstoppmøte. Tross alt var det bare et æresborgerskap, i utgangspunktet lik en æresuniversitetsgrad.

"Jeg har ennå ikke sett et godt begrunnet og / eller overbevisende argument for å gi A.I. eller roboter statsborgerskap, sier Gunkel. "Jeg ser gode grunner til å vurdere spørsmål om juridisk personlighet for A.I.s og roboter, men det er et helt annet sett med spørsmål."

Problemet med Siri statsborgerskap omfatter da faktisk to særskilte debatter. Den første angår hva som skjer når en A.I.gjør noe galt, en debatt som allerede skjer rundt autonome biler. Men den andre er mye mer komplisert: Siri og andre kommandoer respekterer det punktet der samfunnet begynner å vurdere å gi slike rettigheter som "bare".

"Ingen av disse spørsmålene krever at A.I./robots er borgere," sier Gunkel. "Faktisk har vi allerede adressert og besvart dette spørsmålet for en annen klasse av kunstig enhet - det multinasjonale selskap. Korporasjoner er juridiske personer med det formål å gjøre dem faglige og underlagt nasjonal og internasjonal lov. Dette har og kan gjøres uten å gi aksjeselskapet statsborgerskap."

Goertzel foreslår imidlertid at selv bedriftsperspektiv har sine problemer. Hva om en desentralisert selvstendig organisasjon, for eksempel en kryptokurrency, vil registrere seg som et selskap? Trenger det et menneske å fullføre oppgaven?

"Fokus ligger på hvordan man gir sertifisering i Malta til disse systemene, som også vil inneholde begrensede rettigheter og forpliktelser," sier Piccione. "Å ta denne ruten vil egentlig ikke være et nytt konsept som i dag selskaper og andre registrerte enheter har ansvar, men har også rettigheter, for eksempel til egen eiendom. Dette kan være den samme mekanismen som brukes til "roboter" eller andre A.I. systemer inkludert autonome kjøretøyer."

Bør statsborgerskap innebære ikke-juridiske rettigheter, også?

Bedriftspersonlighet kan bare svare på så mange spørsmål. Gunkel sier at vi lever i en "robot invasjon" hvor maskiner "nå er overalt og gjør nesten alt." Som de beveger seg fra enkle verktøy til en skuespiller i samfunnet, synes å sende dem til status for menneskelige enheter ser dårlig ut.

"Jeg tror vi må vurdere - og faktisk har allerede begynt å vurdere - spørsmålet om moral og juridisk personlighet for A.I. og roboter bortsett fra problemet som har å gjøre med statsborgerskap, sier Gunkel. "Og det er kanskje verre, jeg er bekymret for at spekulasjonen om" robotenes statsborgerskap "kan forklare de mer umiddelbare spørsmålene om A.I./robots moralske og juridiske status."

Goertzel forutser at en kunstig intelligens på menneskelig nivå kunne komme fram så tidlig som 2029. Hvis den forutsigelsen er sant, betyr det noe halvveis menneskelig som kunne starte så snart som 2025. Det går bare rundt seks år før lovgivere må vurdere hvordan å behandle enheter med nært vanlig medborgers intelligens.

Hvorvidt svaret er statsborgerskap selv, er imidlertid mindre klart, men en ting er sikkert: Linjen mellom mann og maskin er i ferd med å se mye blurrier. Filmer som Henne og Ex machina utforske samspillet mellom menneskelige tilsynelatende systemer og det resulterende forholdet. Selv om vi løser alle Siri's visumproblemer, kan grensene fortsatt forbli ubestemt på flere måter enn bare det juridiske spørsmålet.