Crystal Pepsi ligner ikke på å være sunn igjen

I Made The Discontinued Crystal Pepsi From Scratch

I Made The Discontinued Crystal Pepsi From Scratch
Anonim

For en lang tid siden, vei, vei tilbake i 1992, i en harbinger av bisarre mattrender som kommer, kom det inn i en unik drikkevare: Crystal Pepsi. Det var friskt, det var annerledes, og viktigst var det klart.Det var også kortvarig, forsvinner av hyller i det neste året.

På onsdag PepsiCo Inc. kunngjorde at det hadde hørt hva fansen ønsket og ville bringe tilbake Crystal Pepsi til massene, solgt for en "begrenset tid" i Canada fra 11. juli og i USA 8. august. Dette er ikke Første gang PepsiCo Inc. har forsøkt å hustle nostalgi; I desember ble Crystal Pepsi solgt i to rasende 90-dagers dager.

Da Crystal Pepsi ble først utgitt med over-the-top fanfare, ble det merkelig presset som et produkt som var "ikke bare Pepsi uten fargen", med færre kalorier, ingen koffein og "100 prosent naturlige smaker." Ved første øyekast, Crystal Pepsi nesten hørtes ut som … en helsedrikk?

I en Crystal Pepsi-reklame som aldri ville fly i dagens ironi-mettede medielandskap, fulgte voldsomme uttalelser som "akkurat nå, naturens oppfinnelse bedre ting enn vitenskap" fylt på skjermen mens Van Halens "akkurat nå" hylte "akkurat nå hei det er i morgen."

"For øyeblikket er ikke kunstig riktig," sa Pepsi. "For øyeblikket har bare dyrelivet behov for konserveringsmidler." Akkurat nå - i hvert fall på 90-tallet - var Crystal Pepsi fremtidens drikke: mer interessant enn vann, mindre i ditt ansikt enn brus, mer futuristisk i sin enkelhet enn noe annet lining dagligvarehyller.

Crystal Pepsi hoppet av en større kjepp av 90-tallet produkter som gjorde bryteren til å bli vannaktig uten å være vann. Munnvann, oppvaskmiddel og deodoranter gikk alle gjennomsiktige. Den glitrende drikken Klart kanadiske ble raskt blitt hip, Coca-Cola introduserte Tab Clear, og selv Miller Brewing Company hoppet på trenden med Miller Clear beer. Disse produktene ble kapitalisert av en økende følsomhet blant forbrukere som akkurat nå ble bekymret for helse- og miljøspørsmål. Lagre planeten var veldig på trend. Klarhet av et produkt, tanken gikk, var en måte å formidle rene intensjoner med sin gjennomsiktighet: Hvis du kunne se gjennom det, kunne det ikke vært noe dårlig i det, ikke sant?

Men selv da ble markedsførere og forskere kalt skurk.

"Folk oppfatter klare stoffer for å være rene og naturlige og på en eller annen måte bedre," fortalte Roger Blackwell, professor i Ohio State University, Los Angeles Times i 1993. "Oppfattelsen er virkelighetsbegynnelsen, men det er ikke alltid realiteten."

Tom Pirko, for tiden president for drikkevare konsulentfirma Bevmark, var litt mer sløv i sin analyse av hvorfor klar var en "ting" til New York Times i 1992: "Den går tilbake til våre primitive hjerner. Hvis det er klart, drikker du det. Hvis det er overskyet, gjør du det ikke."

Dette har faktisk noen grunnlag i vitenskapen. Noen studier har konkludert med at hjernens første reaksjon er å tolke mørke farger som en slags mental sirene at noe er usikkert å spise. Farge forstyrrer vår vurdering av smakintensitet og generell "hyggelighet" av maten. Folk tror selv forskjellige M & Ms smak litt annerledes, selv om det er åpenbart ikke sant.

Men vi kan også lære at fargen ikke er en stor avtale. Du skal fremdeles spise den brownie selv om den er, brun, brun. Og folkene på 90-tallet innså raskt at Crystal Pepsi ikke engang var så mye sunnere. Og mange mennesker ville bare drikke noe som fortsatt smakte - og så - som Pepsi.

Pepsis reklamekampanje var også litt misinformert. Markedsføringskonsulent Calvin Hodock skriver i sin bok Hvorfor Smart Selskaper gjør dumme ting:

"Et annet merkevareproblem var Crystal Pepsis ikke-så-subtile insinuasjon at flaggskipet cola hadde dårlige ting i den. Denigrasjonen representerte et alvorlig tilfelle av feilbrudd på merkevarer. Hvorfor risikere å sette flaggskipet merkevaren Pepsi i en "no-win-situasjon" ved å antyde at krystall er kanskje et bedre alternativ?"

Crystal Pepsi gjorde ikke det forbi et år, og forbrukerne drev ikke virkelig den reddede drikken de ville ha (men hei, de unknowingly unngår den muligens kreftfremkallende karamellfargen som PepsiCo Inc. bare begynte å ta ut i fjor).

Det bringer oss til 2016, hvor Crystal Pepsi er et blunk til en mer uskyldig tid. Dagens Crystal Pepsi drinkers er imbibing for ironi og nostalgi, fullt klar over at det har null helsemessige fordeler. Minst denne gangen er det ikke noe falskt forsøk på hva du drikker.