NASA mener at et kule sinn kan løse Mars Colony Problemer før Rocket Scientists

Mange veldig smarte mennesker jobber på NASA. Mange av dem er bokstavelig talt rakettforskere. Og likevel, til tross for å ansette noen av de beste hjernene i Amerika, spør NASA regelmessig sivile om hjelp med sine mest kompliserte problemer. En del av årsaken til dette er økonomisk. NASA har et budsjett på 19 milliarder dollar, men det blir spist opp raskt av langsiktige prosjekter som for eksempel å sende mennesker til Mars. Begrensede ressurser betyr at rombyrået må budsjettere intelligent. Når NASA trenger løsninger med rabatt, kaller de NineSigma, et selskap som skaper innovasjonsinitiativer.

"Du kan ikke bruke alle tekniske tanker på planeten," påpeker Kevin Andrews, senior programleder med NineSigma.

Andrews forvalte nylig NASAs in situ-materialutfordring, en samtale for nye utenomjordiske infrastrukturforslag som involverer romberg og støv. Problemets natur er svært teknisk, og likevel på en eller annen måte også meget godt egnet til innovasjons-for-offentlig-konkurransemodellen.

"Det slår deg ikke til du tenker på det for et øyeblikk - virkningen av kostnadene ved levering av materiale eller maskiner fra vår planet til Mars," sier Andrews. For hvert pund av Mars rock som NASA kan finne ut hvordan man bruker, sparer byrået 50 000 dollar i transport og drivstoffkostnader som ellers ville måtte bruke fraktmateriale fra jorden. Det er et ganske stort incitament.

Men vi kan ikke bygge på Mars som vi bygger på Jorden heller. "Her på jorden tar vi materialene i sement og blander det med litt knust stein og vann og gjør denne tykke slurrypastaen som vi kaller betong - så kan vi bruke det til å lage forskjellige strukturer," sier Andrews. "Utfordringen spesielt på Mars er at mens vann har blitt observert der, er det ikke tilstede overalt og kanskje ikke tilstede i områder hvor du vil sette et landingssted. Så måten å binde materialet ikke kunne innebære en vannbasert kjemi som det vi bruker her på jorden."

Offentlige konkurransen nettles om lag 50 forslag, sier Andrews, og omtrent halvparten av dem var tilstrekkelig teknisk til å fortjener NASAs nære oppmerksomhet. Hvis enda en ide fører til en liten økning i effektiviteten av infrastrukturen på Mars, kan det spare NASA millioner i det lange løp. Kostnaden til NASA for å kjøre konkurransen var bare $ 15 000 i premiepenger pluss utgiftene knyttet til å håndtere konkurransen.

Men det handler ikke bare om verdi for pengene - det er gode bevis på at høyt utdannede spesialister ikke alltid er bedre til å løse kompliserte problemer sammenlignet med mennesker som kommer fra ulike bakgrunner.

"Fordelen er å be om kreative tanker overalt å vurdere problemet," sier Andrews. "Det er nytt perspektiv. Noen ganger når du jobber med et problem, som du kanskje har jobbet med lenge, får du det vi kan kalle tunnelvisjon - eller du bærer i hovedsak blinders, hvor du er så fokusert på en bestemt sti som kanskje du stopper ikke for å ta en titt."

Meget teknisk ekspertise er stor for mange ting, men det kan begrense tilnærmingen du tar til nye problemer. Hvis du tar en mengde mennesker, og velger en gruppe av dem tilfeldig, og velger en annen gruppe som består av bare de beste problemløserne, vil den første gruppen bli bedre enn den andre gruppen for å løse kompliserte problemer. Det høres vanvittig, men forskningen rygger opp det. Å komme på et problem fra mange forskjellige vinkler slår på det sterkt fra en vinkel. Forskere designer roboter og dataprogrammer for å dra nytte av dette faktum, og håper at tilfeldig tilfeldighet vil snuble over potensielle løsninger som høyt utdannede eksperter aldri ville ha gjettet, kunne fungere.

Alt dette bidrar til å forklare hvordan en South Carolina smed, uten forutgående opplæring i romforskning eller materialvitenskap, vant en ny NASA-konkurranse for å designe et system for å teste romdrag for å sikre at de er i stand til å beskytte astronauter mot harde romforhold.

Raketforskere kan vite hvordan man skal bygge, vel, raketter, men å bygge en ny menneskelig sivilisasjon på Mars, det kommer til å ta mennesker.