Er Soda Tax Working? Vitenskapelige studier viser stort fall i forbruket

I 2014 la Berkeley, California, en 1 prosent skatt på hver unse søtede drinker solgt innenfor bygrenser, noe som gjør den til en av en håndfull byer i Amerika for å gjennomføre den politisk kontroversielle "sodavatten". Tre år senere er det bevis at sodavatten drastisk endret måten Berkeley-beboerne hydrater. I hovedsak fungerte brusavgiften.

Basert på undersøkelsesresultater fra 1.513 Berkeley-innbyggere mellom 2014 og 2017, fant Kristine Madsen, Ph.D., fakultetsdirektør for UC Berkeley's Food Institute, at sukkerholdig drikkeforbruk i Berkeley er redusert med 52 prosent siden sodavatten ble implementert. Forbruksvaner i nærliggende byer uten samme langvarige bruseskatt forblir det samme.

Den nye forskningen ble publisert i et papir i torsdag i The American Journal of Public Health. Arbeidet bygger på en 2016-studie som viste en nedgang på 21 prosent i drikkevann (og andre sukkerholdige drikkevarer) i Berkeleys lavinntektsdeler etter at avgiften ble godkjent av velgerne.

"Når du tenker på folkehelseannonser, er det litt å motvirke meldinger som går ut fra næringen," forteller Madsen. Omvendt. "Det forteller folk at for mye brus er dårlig for deg, og det kan få noen effekter."

Helseffekter av sukkerholdige drikker, fra diabetes til fedme, er godt dokumentert.

På føderalt nivå har beskatning av salg av "junk food" ikke oppnådd noe trekk, men Berkeley og Philadelphia har tatt det på seg selv for å skatte drikkeforhandlere, som generelt øker bruseprisen. Konseptet med sukker drikkeskatt har tatt tak i andre land også.

To måter soda skatten endret drikkvaner i Berkeley

Sodaskatten handler om mer enn bare å påføre økonomiske hindringer for å kjøpe sukkerholdige drikker, sier Madsen. Det første som skjer, er at det ser ut til å skape holdning i forhold til helseeffektene av disse drikkene.

"Når du implementerer en sodavare, er det en masse medier rundt det, slik at folk begynner å tenke, 'Kanskje brus ikke er så bra.'"

Den andre tingen som skjer, er at publikum slutter å kjøpe brus.

"Så når skatten går, er det ganske godt bevis på at samfunnet ditt har bestemt at det ikke er en god ting å drikke mye brus."

Innen 2014 rapporterte innbyggerne i Berkeley at sprøyting åpnet en sukkerholdig drikke mer enn en gang per dag (gjennomsnittlig 1,25 ganger på tvers av undersøkelsesdeltakere). Men etter 2014 rapporterte innbyggerne å drikke sukkerholdige drikker mindre enn en gang per dag - i gjennomsnitt 0,5 ganger per dag på tvers av deltakerne.

Denne målbare forandringen i drikkevaner er avgjørende, særlig fordi en kritikk av sodavatten er at den kan påvirke salg av drinker - som ikke nødvendigvis ville endre hvor mange sukkerholdige drikker folk faktisk forbruker. Men studien viser at enten folk eller ikke kjøpt mindre brus, de definitivt drakk mindre brus.

Madsen sammenlignet også sodavannbruksvanene i Berkeley til demografisk lignende nabolag i Oakland og San Francisco, som begge levde sodavatter senere enn Berkeley gjorde. Oaklands brusskatt trådte i kraft i 2017, og San Francisco ga sine egne sodavatter i 2018, så hovedparten av disse undersøkelsene ble tatt før sodavarskningene trådte i kraft i begge byene (selv om det i Oakland ble noen undersøkelser gjennomført en til tre måneder etter at deres brusskatt trådte i kraft).

Samlet sett var det ingen signifikant endring i sukkerholdig drikkeforbruk i Oakland eller San Francisco i løpet av den tiden - noe som viste at sodavatten hadde målbare effekter i Berkeley.

Vil USA noensinne passere en soda skatt?

En brusskatt ville bli implementert for å skifte hvordan offentligheten ser helseeffekter av sukkerholdige drikker. Men det ville ikke være lett å implementere en slik skatt i stor skala. Et stort hinder er at amerikanerne er spesielt følsomme overfor ideen: "Laget for dem er ikke der," sier hun.

Drikkefirmaer kan også spille en rolle i denne oppfatningen, da de har gjort sitt beste for å påvirke folkepolitikken til deres fordel. Som Omvendt tidligere rapporterte, har folkhelseforskere ved Harvard dokumentert hvordan Coca-Cola Company har formet Kinas folkehelse agenda. Og i juni 2018 forbød en ny California lov på mat og drikke på byens nivå på sukkerholdige drikkevarer de neste 13 årene, et trekk som den San Francisco Chronicle rapportert var på grunn av innsats fra American Beverage Association, Coca-Cola og Pepsi.

"Overreisen av industrien er veldig skummel," sier Madsen. "Jeg vil bare sørge for at folk forstår hva som skjer."

Det finnes måter å kontrollere sukkerholdig drikkeforbruk som fungerer i tandem med en drikkeskatt. For eksempel, da USA tok sikte på tobakksselskaper, betraktet de skatt i tillegg til Andre tiltak, som advarselsetiketter og reklamebegrensninger.

"Tenk deg at du går forbi en hjørnebutikk, og du ser en annonse for brus, og du ser i hjørnet et bord som sier," Advarsel: Drikker for mye brus kan føre til diabetes, fedme og tannråte, " sier. "En annen ting er etikettering foran pakken som sier," Dette har mye sukker. Dette har mye salt '."

På onsdag, dagen før Madsens studie ble løslatt, foreslo California lovgivere et lovforslag som ville legge til advarselskilt til brus, legge til en statsomfattende brusskatt og sette restriksjoner på "Big Gulp" -stil drikke.

Madsens arbeid kunne ikke ha kommet på en bedre tid. Innen de neste månedene vil California få en ny sjanse til å bestemme hvordan de føler seg om sodavatten.

Abstrakt:

Målsettinger. Å estimere endringer i sukker-søtet drikkevare (SSB) og vannforbruk 3 år etter en SSB-skatt i Berkeley, California, i forhold til ueksponerte komparasjonsområder.

Metoder. Data kom fra gjentatte årlige spørreundersøkelser fra spørreundersøkelser fra 2014 til 2017 i demografisk mangfoldige Berkeley (n = 1513) og sammenligning (San Francisco og Oakland; n = 3712) nabolag. Pretax forbruk (2014) ble sammenlignet med et veid gjennomsnitt på 3 år med posttaksforbruk.

Resultater. Ved baseline ble SSB konsumert 1,25 ganger per dag (95% konfidensintervall CI = 1,00, 1,50) i Berkeley og 1,27 ganger per dag (95% CI = 1,13, 1,42) i sammenligning av bykvarterer. Når vi justerte for kovariater, ble forbruket i Berkeley redusert med 0,55 ganger per dag (95% CI = -0,75, -0,35) for SSB og økt med 1,02 ganger per dag (95% CI = 0,54, 1,50) for vann. Forandringer i forbruket i Berkeley var signifikant forskjellig fra de i sammenligningsgruppen, som ikke så store endringer.

Konklusjoner. Reduksjoner i SSB-forbruket ble opprettholdt i demografisk mangfoldige Berkeley-nabolag i løpet av de første 3 årene av en SSB-skatt i forhold til sammenligningsbyene. Disse vedvarende, langsiktige reduksjonene i SSB-forbruket tyder på at SSB-skatter er et effektivt politisk alternativ for jurisdiksjoner med fokus på å forbedre folkehelsen.

Korreksjon 2/22/19: En tidligere versjon av denne historien beskrev feilen beskjeden som brukt på kunstig søtede drinker.