HVOR KASTER DU VIBRATOREN OG SNUSEN DIN? Feat. Dette er Karoline og Martin Multiguru
Innholdsfortegnelse:
Lurer du på hvordan du kan redde verden og rydde opp i alt rotet vi har skapt for oss selv? Eller er du bare flau for å bli skitten av hendene? Ta en titt på denne wannabe Eco-Girl-historien om å redde verden.
Et urbant indisk kvinnes perspektiv på en verden av miljøbevissthet og redning av verden.
Hvordan redde verden
Jeg er en all-indisk jente som er 'alt det'.
Jeg betaler skattene mine, selv om jeg hater å gjøre det. Jeg kjører en bil som ikke har blitt testet for utslipp siden et par år.
Halerøret mitt ser fremdeles mye renere ut enn de irriterende auto-riksjaene som burde ha et støtfanger-klistremerke som sier “Jeg er på motorveien til helvete, og jeg vil gjerne ta deg med meg”.
Jeg elsker byen min, den kalles India Garden. Det kalles også “Pub City” (tuller du med meg ?!) selv om pinne-bukkede politimenn med pinne-mage jager oss ut av klubbene allerede før det er tid for Askepott å komme hjem.
Jeg handler og ser på film hver helg, og jeg fester når jeg kan, noe som er stort sett annenhver dag.
I det siste har jeg sett ganske mange show som snakker om miljøet, og jeg synes verden er i ganske beklagelig tilstand. Men så, hva kan vi gjøre med det? Og selv om jeg prøvde å gjøre noe, ville jeg virkelig gjøre en forskjell?
Et initiativ - Hvordan redde verden
Da jeg snakket med noen venninner den andre natten, som jeg ikke hadde tatt igjen med på en stund, ble jeg overrasket over å oppdage noen spirende gjenvinningsentusiaster. De gjør alt fra papir og esker til plastposer og glass og flasker. Ingen av dem ville kjøpe en SUV, hevdet de, selv om de hadde råd til en.
Og de var alle opptatt av miljøproblemene vi lagrer opp for fremtiden. Det var også enstemmig enighet om at ingen følte regjeringen eller kommunestyrene gjøre nok for å hjelpe. De mer miljøbevisste var til og med for tvungen gjenvinning.
Jeg lurte på om jeg noen gang ville brukt en søndag på å sortere ut de brune papirene mine fra de hvite og plastene mine fra glasset. Nei, det er litt for smertefullt tidkrevende, og selv om jeg solgte dem på en raddiwala (lokale gjenvinnere), hvor mye kunne jeg få? Knapt noen titalls rupier, og det, antok jeg, knapt kunne gi meg en latte på hjørnet kaffebar. Men jeg bestemte meg for å gi det en gang.
Eco-Girl redder verden
Så sist lørdag brukte jeg halve dagen på å skille de forskjellige gjenvinnbare tingene jeg hadde, og droppet dem i merkede søppelposer, ingen plast for meg. Noen timer senere var jeg fullpakket og klar. Jeg lastet baksetet og bagasjerommet med fire poser med forsøpling og satte av gårde. Det tok meg lang tid å innse at jeg ikke visste ett sted å dumpe resirkulerbare posene mine. Jeg ringte noen få telefoner og gikk til en liten hytte i veikanten, fylt med plastflasker og aviser.
Jeg måtte slepe posene ut en etter en, under den varme solen, mens alle menneskene som gikk rundt bare stirret på meg. Og for å gjøre ting verre, åpnet en av posene mine seg, og innholdet sølte overalt. Det tok meg noen tårevåte minutter å samle alle sammen og haffe dem sammen. På vei tilbake var jeg rikere av seksti rupier, hadde kjørt nesten tjue kilometer fram og tilbake, og hadde blitt flau rød foran alle disse menneskene.
Jeg er alt for å redde verden, men da, jeg vil ikke være en av de få ensomme rangere som kjemper for å redde denne verden.
Jepp, jeg er i korstog og redder-i-verden filmer, men i virkeligheten er de tingene ganske langt innspilt. Det er ikke som at jeg ikke har prøvd å rense byen min, bare her om dagen ba jeg kjæresten min om å slutte å strø i gatene ved å humre gummipapirer på gaten. Men i meg selv, innså jeg at vi ikke er i perfekt land, og det var en bedre ide å bare kaste innpakningen på fortauet i stedet for å ha et ubehagelig humpepapir som buler ut av lommen.
Hvordan redde verden og dens elendigheter
Jeg gikk inn i en butikk som solgte håndvesker for noen dager siden. Jeg gikk rett mot jutebag-samlingen (jeg var i Eco-Girl-modus), men det de hadde var ganske trist og kjedelig.
Og akkurat der, på den andre siden av butikken, var en vakker skinnveske som lignet på noe i nærheten av slangeskinn. Jeg gadd ikke sjekke det, ikke når jeg er Eco-Girl, før en annen jente gikk inn og plukket den vesken rett foran øynene mine. Det var vakkert, og et sprengt kjøp! Jeg var ganske rasende av å ha mistet en god sekk, selv om jeg ikke hadde noen intensjoner om å hente den.
Jeg satte kursen tilbake til MG Road, og noen få skritt senere, så jeg denne taperen av en fyr hakke en tom kostholdskoks på fortauet. Av frustrasjon over min sviktende Eco-Girl-entusiasme, gikk jeg helt opp til ham og ba ham for å ha skitnet gatene og ødelagt stedet. Han så bare på meg, mumlet en rask 'beklager' og gikk bort.
Jeg så rundt meg, og alle hadde akkurat stoppet i sporene sine. Det var ingen applaus eller takknemlighet, bare noen sniggere og skravling. Jeg kunne til og med høre en irriterende jente si noe som "gosh, what a idiot!" Jeg følte meg dum igjen, men jeg var Ego-Girl. Jeg plukket opp den motbydelige spyttladede boksen med dryppende cola. Jeg bestemte meg for å gå videre med den tomme boksen og chuck den i en søppelkasse, for å vise disse menneskene hva det var å være miljøvennlig. Men av litt uheldig lyde, kom jeg ikke over en søppelkasse i nesten hele strekningen på noen få hundre meter.
Jeg følte meg avsky for å ha en boks med en eller annen narsk cola, og jeg ble virkelig flau fordi menneskene som var på åstedet gikk nær meg. Til slutt, etter mye ivrig forventning og svette lettelse, fant jeg en søppelkasse og kastet øyeblikkelig boksen i den. Shoppingutflukten min var over, min stolthet ble såret og egoet mitt ble kraftig forslått. Hvor mye mer kunne jeg klare å redde verdenen vår? Og jævla, ingen andre syntes å tro at jeg gjorde noe verdt!
Vekkeren for å redde verden
Men alt endret seg i ettermiddag, da jeg gikk inn på en matdomstol i et kjøpesenter for å ta en rask lunsj. Der satt jeg, bare satt der og så meg rundt, da jeg så denne søte fyren gå mot avkjørselen med en iskrem i hånden. Jeg er ikke sikker på hvordan det skjedde, men iskremen hans gled ut av hendene hans og falt på gulvet.
Han plukket den opp øyeblikkelig, og gikk rett til søpla. Jeg hadde virkelig ikke sett for mange mennesker gjøre det. Jeg mener, kjøpesentrene har et eget rengjøringspersonell, ikke sant? Men det som overrasket meg enda mer var synet av den samme fyren som gikk tilbake til samme sted der iskremen hans hadde falt, med en haug tissuepapirer. Et øyeblikk senere gikk han faktisk på knærne og tørket den lille roten på bakken og kastet vevet i søpla.
Alle rundt så bare på ham stumme, men han så ikke ut til å tro at han gjorde noe rart.
Tro meg, jeg hadde visst om han hadde rødmet av forlegenhet. Han bare smilte til ingen spesielt og gikk ut. Nå som mannen var noe, var han ikke? Jeg ville vært så flau over å gjøre noe eksternt nær det han gjorde. Den mannen hadde lært meg en leksjon med sin falne iskrem.
En leksjon om å redde verden
"Det er ikke nødvendig å være flau over noe når du gjør det rette"
Og det er hva problemet er med de fleste jeg har møtt. Og det er problemet med meg. Jeg vil fremstå som 'kul' hele tiden. Folk vil gjøre en forskjell, men akkurat som meg, vil de ikke flau seg. Det er flaut å gjøre noe ukjent som å kaste søppel i en søppelkasse (vi foretrekker fremdeles å kaste det rett utenfor omkretsen til søppelkassen), eller holde miljøet rent og grønt. Selv om vi vet at vi er i et avgjørende stadium i økosystemet, ønsker vi ikke å gjøre noe som gjør at vi ser mer utsatt ut.
Jeg vet med et faktum at jeg ikke hadde noe imot å rense en gate hvis det ville hjelpe Mother Nature, men hvis jeg måtte gjøre det, vil jeg heller gjøre det når ingen leter, eller kanskje når det ikke er noen "kule" mennesker rundt, så jeg ville ikke virket mindre kul.
Men nå når jeg tenker på det, lurer jeg på hva som virkelig er kult og hva som egentlig er ukjølt. Hvordan kan vi si at det er kult å skitne bygatene våre og kaste alt papirene og søpla i en pose og chucke det i et gatehjørne? Hendelsen med iskrem lærte meg å elske meg selv. Hvis jeg visste at jeg gjorde det rette, ville jeg ikke flau over det.
Tross alt, er ikke denne planeten vårt hjem? Eller ville vi flau over å tørke en iskrem hvis den hadde falt på gulvet i våre egne hjem?
Jeg innså at jeg alltid har ønsket å hjelpe miljøet, og jeg har følt en skyldfølelse hver gang jeg skitnet gaten min eller kasserer søpla på feil sted. Et sted dypt inne i meg beundrer jeg alle menneskene som tror på å rydde opp i verden, selv om vi bare må skitne til våre egne hender. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det, men nå vet jeg at jeg kan. Det er en ny grønn revolusjon, ikke sant? Jeg har hørt at selv kjendiser jeg elsker kaster sitt eget søppel, og gjør sitt for å redde verden. Så hvorfor kan jeg ikke?
Hvordan redde verden - Vær forskjellen
Det kan hende at jeg ser ut til å være lite avkjølt for noen få uvitende stumme mennesker, men jeg vet av hele mitt hjerte at de som vet om krisen i verden vil sette pris på gesten min, og kanskje til og med begynner å følge min leder.
Akkurat som hvordan jeg fulgte ledelsen til mannen i kjøpesenteret. Jeg antar at en revolusjon ikke starter med en milliard følgere på en gang, den starter med en idé og en person. Jeg kan være den personen i byen min, og jeg tror jeg kunne forandret landet mitt.
Jeg trenger ikke å være Al Gore, jeg trenger bare å være meg, og jeg trenger bare å tro på ideen om at vår verden kan være et bedre sted. Jeg kjemper kanskje en tapende kamp, men jeg har et sint håp om at til og med vi indianere kan lære en leksjon og gjøre en forskjell for vår grønne planet.
Hvis jeg kan endre byen min, på mine egne små måter, og starte en kjedereaksjon med bedre miljøbevissthet, hvorfor kan vi ikke alle gjøre det samme? Hvorfor kan du ikke? Cool er bare så kult som det du føler deg innenfor.
Og i dag har jeg innsett at det ikke er noen person på denne planeten som er kulere enn en person som er bekymret for det døende økosystemet og det sviktende miljøet. Jeg vil starte en revolusjon i byen min, men hva med deg? Vil du hente et stykke strø og kaste det i søpla? Vil du være villig til å risikere din "kulhet" for å starte en kjedereaksjon og en ny revolusjon mot en grønnere jord?
Eller vil du bare varme deg opp med en pelsfrakk og sitte ved vinduet og se det vakre bildet av verden råtne bort? Du bestemmer.
Det kan være flaut å redde verden nå. Wright-brødrene må ha sett ut som idioter som løp ned en bakke og prøvde å fly et fly. Folk lo av dem. Folk kan le av deg. Men hvis du virkelig vil vite hvordan du kan redde verden, ta det første skrittet.
Du vet allerede hvordan du kan redde verden, ikke sant? Eller er du fortsatt flau?
Hvorfor Josh Fox (slags) ga opp på å redde verden

Josh Fox, en mann som er kjent for å starte en kamp med fracking-industrien, satte bare fokus på et enda større mål: klimaendringer. Fox, som får internasjonal anerkjennelse for Gasland og Gasland II, er tilbake med en ny film om klimaendringer som egentlig ikke handler om klimaendringer. Hvordan å la gå av Wor ...
Det er en modig ny verden for en modig ny verden

I Shakespeare's The Tempest har en tenåringspige som heter Miranda, hovedsakelig tilbrakt hele sitt liv på en øy alene, redd for hennes curmudgeon-veiviser pappa. Når en magisk produsert storm forårsaker et eders mannskap å søke tilflukt på øya, er Miranda forståelig nok begeistret for å se andre mennesker. "O lurer på ...
Hvordan oppdage en narsissist øyeblikkelig og redde deg en verden av smerte

Ekte narsissister er sjeldne, men det er overraskende mange som har de samme egenskapene. Slik oppdager du en narsissist og sparer deg selv smerter.