Hvorfor disse mennene kjører 24 timer i fullstendig sensorisk deprivasjon

I 24 timer har to galskapske kanadiere lovet å eschew alt som kan gjøre det morsomt i en episk oppgave å presse grensene for mental seighet. Starter klokken 5 EST på fredag, vil de trekke seg tilbake til en 20-fots fraktbeholder i fullstendig mørke, fylt med ingenting, men noen bestemmelser og selvdrevne tredemøller. De vil da løpe uten selskap eller musikk for en dag rett i fullstendig sanselig mangel.

Du vil kunne livestream hver grusomme andre av arrangementet, kalt Låst og lastet, 24 timer med isolasjon. Men den virkelige utfordringen for løpere John Witzing, Brian Chontosh og Josh Chessman vil ikke være synlig for det menneskelige øye. Når de kommer inn i sensoriske deprivasjonsbeholdere, blir de kuttet av samfunnet - uten engang en klokke for å holde oversikt over tiden. Det eneste de må stole på er deres interne monolog:

"Kroppene deres ser ut til å være så fysisk klar som mulig for denne hendelsen," sier Phillip Wallace, en Ph.D. student i Brock University's Department of Kinesiology, som tidligere har utført en studie på den interne monologen i elite syklister. "Men uten lys vil de bli igjen med fokus på deres tanker og føle seg slik at det kommer til å være en konstant kamp mellom tilbakemeldinger fra kroppen, hjertemuskler, pustefrekvens og mentalt hva skal holde dem fokusert på hele varigheten."

Kan du snakke deg gjennom trening helvete?

Wallaces tidligere forskning har identifisert intern monolog som et kraftig verktøy for elitutøvere. I en studie utført under veiledning av Stephen Cheung, Ph.D., professor i kinesiologi ved Brock University, og publisert i 2017 i Medisin og vitenskap i idrett og trening Wallace viste at syklister som brukte tid på å engasjere seg i positiv selvprat, spesielt i tøffe forhold, var 30 prosent lengre enn en kontrollgruppe.

Se dette innlegget på Instagram

Når vi er tapt i mørket.. Vi har mistet banen. Den eneste veien tilbake er å finne vårt skjema igjen. Lettere sagt da gjort.. Det er mange i hele Nord-Amerika som har gjort det ultimate offer. Gitt av seg selvsagt for et større formål. Og som et resultat, mistet veien. På grunn av det, tror vi det er viktig å gi tilbake!. Kommer snart er en stor kunngjøring for en motgang utfordring meg selv og @ joshchessman har forpliktet seg til å gi tilbake til dem som har gitt oss. Målet vårt er enkelt: hjelpe folk å gjenoppdage banen ved å legge til rette for strømmen av ressurser som får dem tilkoblet med fysiske utganger og trening for å hjelpe dem i helbredelsen.. For å hjelpe oss på denne reisen har vi samlet et flott lag. @trueformrunning har graciously hoppet ombord for å støtte oss med trening og TrueForm Runners. @studioptbo @pwdvisuals hjelper oss med å kringkaste meldingen. Og eksperter som @koolaidkoczera @zack_nagle @ tosh.crookedbutterfly @ ian.a.adamson @pdwulit @codmay @ jvernon13 gir oss råd om dette.. Vi kunne ikke gjøre dette uten et lag! Og sammen er vi låst og lastet. Vi gleder oss til å offisielt slippe detaljene av hva vi gjør for å øke bevisstheten for #mentalhealth ved å hjelpe folk å finne veien igjen.. Følg med! # LL24H

Et innlegg delt av John Witzing (@johnwitzing) på

For å studere syklisters motiverende monolog delte forskerne 18 deltakere i to grupper: en motiverende selvpratgruppe og en kontrollgruppe. Selvprøvegruppen tilbrakte to uker arbeidshopping individuelle fraser i prøve-treningsøkter som de ville bruke når den endelige testen av studien ankom - en unikt slående sykling "tid til utmattelse" prøve i et 95-grader rom med 50 prosent fuktighet.

"På slutten av det fant vi ut at alle hadde forskjellige utsagn," sier Wallace. "Noen mennesker hadde ting som" holde opp bena "og det var mer trøtthet drevet, noen hadde" walk-on "og det var mer for fokus. Andre opprettet sine egne små mantraer som de ville bruke gjennom selve eksperimentet."

Slik snakker du deg gjennom trening helvete

Witzing er en politi fra Ontario som har fullført tre Ironman triathlons, så kroppen er allerede godt kjent med den type utholdenhet som kreves for utfordringen foran ham. Men det løfter spørsmålet: Hva kan du muligens si til deg selv i løpet av 24 rette timers løp som vil bære deg gjennom målstreken?

En 2001-analyse publisert i Psykologi i idrett Vitenskap og trening gir noe innsikt i dette. Forskere intervjuet 164 vanlige trenere om de typer uttalelser de pleide å motivere seg i trang til en treningsøkt. Generelt fant de ut at de fleste hadde en tendens til å referere til seg selv i den andre personen oftere enn den første personen ("du kan gjøre dette" heller enn "jeg kan gjøre dette"). De fleste trenere foretrukket også korte setninger i forhold til "cue words" eller full setninger.

Av alle de forskjellige uttalelsene som utøvere brukte, var 211 korte, meningsfulle uttrykk som "la oss gå" eller "komme videre." Bare 27 var enkle ord som "fokus" eller "puste" og 36 var fulle setninger som "husk hvorfor du er gjør dette."

Inne i deres isolasjonsbeholdere kan løpene finne lignende selvmotivasjon for å fortsette å gå gjennom natten.De beskriver løp som en måte å "vise at det er greit å slite og være redd for å håndtere motgang", og har til hensikt å øke bevissthet om betydningen av mental helse. Denne årsaken kan i seg selv vise seg sterk nok motivasjon for de tre. Witzing, i det minste, som allerede satt en høy bar for seg selv:

"Kort om å sette en kule i meg, jeg skal gjøre det til målstreken," sa han.