Hvilke kinesiske filmmålgrupper vil se

Til tross for en sterk markedsføringstrykk de siste månedene, Warner Bros. ' Batman v Superman klarte ikke å koble til kinesiske filmgjester. Etter en skuffende åpningshelg, så filmen på at inntektene hans gikk ned nesten 80 prosent på landets kassekontor i sin andre uke, den største noensinne for en Hollywood-superheltfilm. Selv om filmen har brutt nesten $ 90 millioner, har DC Universe-oppsettfilmen falt godt lite av analytikernes $ 200 millioner spådommer.

Det er absolutt ikke første gang at et Hollywoodstudio har unnlatt å møte suksessnivået de hadde ventet på kinesiske kinoer; Det har vært flere nyere høyprofilerte skuffelser. Og det er litt av en stor sak, som i de kommende årene vil suksess i Kina bli viktigere enn noensinne.

Det nest største (og voksende) filmmarkedet i verden er fortsatt noe av et mysterium for Hollywood-innsidere. Til nå har det tilsynelatende vært umulig å forutsi hvordan en film vil gjøre på kinesiske teatre. Batman v Superman tanket, for eksempel, men i fjor Furious 7 ødela den kinesiske billettkonkurransen i en av årets største overraskelser.

For å få litt innblikk i spørsmålet spurte vi prof. Michael Berry, direktør for UC Santa Barbara Østasiasenter og forfatter av en serie bøker om kinesisk filmkultur, hva som trengs for å lykkes i den voksende og stadig mer konkurransedyktige, Kinesisk filmmarkedet.

The Business of Chinese Film

I løpet av de siste årene har det kinesiske filmmarkedet hatt en kjevefallende 34 prosent gjennomsnittlig årlig vekst. I fjor lå industrien på $ 7 milliarder i årlig inntjening, et nummer som fikk øye med filmstudier over hele verden. Dessverre for studioene er det kinesiske filmmarkedet også en av de mest ugjestmilde. Bare 34 utenlandske filmer får lov til å premiere i kinesiske teatre hvert år, takket være en kvote utformet for å redde de beste utgivelsesdatoene og mest oppmerksomhet for lokale filmer.

For å komme seg rundt kvotesystemet har produsenter begynt å samarbeide med kinesiske studioer for å lage samproduksjoner som Transformatorer: Alder av utryddelse. Den vanskelige delen der er at for å bli ansett som verdt, må filmen ha lik appell på både kinesisk og hjemmemarked. "Så langt har det vært veldig vanskelig å finne en film som vil utføre like spektakulære på begge markeder," forklarer Berry.

Den lyse siden for Hollywood er at den kinesiske publikum synes mye mer interessert i utenlandske filmer enn filmister er i USA. "Det er mange filmer som er mega-blockbusters i Kina som mislykkes ganske miserably i det vestlige markedet," sier Berry. "Jeg tror Hollywood har vært mer vellykket i å produsere blockbusters som fungerer bra i USA, men også i Kina."

Det potensialet for suksess strammes imidlertid ikke bare av filmkvoten, men av hva Berry refererer til som "proteksjonistiske mekanismer" designet for å støtte utviklingen av den lokale filmscenen.

Å glede guttene i lading

Den kinesiske regjeringen er svært spesifikk når det gjelder filmene det tillater - og det regulerer utgivelsesdatoer og til og med innholdet publikum ser på skjermen.

Det ekstra lag av granskning er spesielt vanskelig på uavhengige filmer, som, som Berry sier det, "ikke få noe i kassekontoret, fordi de filmene er enten undertrykt eller de er så marginaliserte", med minst økonomisk støtte av filmskapernes hindringer.

"I mange tilfeller regjeringen vil gå den ekstra milen for å snille bryte benene til uavhengige filmer og slå dem ned," sier Berry. "Som for eksempel de siste årene, har uavhengige filmfestivalen i Beijing blitt tvingt avstengt og har i all sin hensikt blitt tvunget til å stoppe operasjonen.

"Jeg kjenner mange uavhengige kinesiske filmskapere som nettopp havnet i utlandet fordi det ikke var noen livslinje igjen for dem," tilføyer han. "Det som skjer er at kinesisk filmskaping blir rettet mot denne typen profittdrevet, markedsdrevet kommersiell pris."

Stedsstedet

Hollywood bør passe på, fordi Kina har tatt sin forretningsmodell til stor effekt. Landets voksende industri blir mye bedre på å produsere den slags lønnsomme filmer som begge ser bra ut av Hollywood-standarder og appellerer til det kinesiske folket på et mer grunnleggende nivå. Den muligheten til å etterligne Hollywoods spesialeffekter, samtidig som de gir historier som stammer fra deres kultur, har gjort for en tøff motstander for utenlandske filmer inn i det kinesiske filmmarkedet. Undervurder aldri markedsverdien av kjennskap.

Ta for eksempel Kinas nyeste høyest voksende film av hele tiden, Mermaid, den fantastiske historien om en havfrue som blir forelsket i forretningsmannen hun har blitt ansatt for å myrde. Ifølge Berry er en stor del av filmens store innenlandske suksess mannen bak kameraet, Stephen Chow. "Stephen Chow-merkevaren er enorm," sier Berry. "Det er nesten likeverdig med en Spielberg-film for det amerikanske markedet. Han er nok den mest vellykkede leverandøren av action-komedie-genren i Kina. Så det er et stort cache bak ham."

Mermaid er å vinne det kinesiske billettkontoret for mye av samme grunn som, si, Avengers fungerer bra i USA. Chow tar den kollektive historien og mytologien til sitt hjemland og kanaliserer den til noe "morsomt og quirky og postmodern," sier Berry. Det er nok ikke overraskende å oppdage at kinesiske publikum foretrekker innhold som de kan forholde seg til - som de har vokst opp med - over noe de ikke er kjent med.

Naturligvis spiller språket også den glede: "Se hvordan dårlig fremmedsprogfilmer utfører i det amerikanske markedet," forklarer Berry. "Til dags dato er den eneste høyeste brutto utenlandske filmen i USA Snikende tiger, skjult drage som ble utgitt i 2000. Seksten år senere har ikke denne posten blitt slått, og jeg tror det snakker om en slags kylling- og eggproblem der enten amerikansk publikum ikke er villig til å akseptere fremmedspråklige filmer eller studioer og distributionsselskaper har bestemt at amerikanerne ikke er villige til å gå ned den veien."

"Kina er faktisk mye mer åpent enn vi er i deres vilje til å støtte, vet du, Avatar og Titanic og alle de filmene som har utført historisk utrolig bra i det kinesiske billettkontoret, beretter Berry. "Likevel, lokale publikum i Kina føler seg mer komfortable hvis de ser på en film på sitt morsmål. De trenger ikke teksting, alle vitsene oversetter. Humor er beryktet for ikke å oversette så vel, si, handling eller thrillers. Noen sjangere krysser grenser relativt enkelt, men humor er mye vanskeligere."

Det er også et viktig notat, for når det gjelder det kinesiske billettkontoret, er humor stor forretning.

The Place of Escapism i Kina

De to øverste grossistfilmene i kinesisk kassekontorhistorie, Mermaid og Monster Hunt, henholdsvis, er primært escapist komedier. De gir noe kjent at kinesiske publikum kan låses på, samtidig som de gir et par timer med fnise som en frist fra hverdagen.

"Det er mye spenning i det moderne kinesiske samfunnet, det er mye som er tabu," sier Berry. "Det er forbud mot bestemte temaer som tidsreiser, visse fantasjonsgenrer blir frynst på, noe som handler om politik som på noen måte er kritisk undertrykt, så komedie er et område hvor du kan blomstre i Kina. Det er et populært utsalgssted som på en eller annen måte tillater folk å avlaste bestemte påkjenninger i hverdagen i Kina."

Historisk sett er det bare naturlig. Komedier og escapistopplevelser har en tendens til å trives i tider med stor sosial spenning. Kanskje det er grunnen til at Marvels superheltfilmer, som har bred humor og lette spenninger, har en tendens til å fungere bedre i Kina. I fjor Ant Man, for eksempel, var en beskjeden suksess i Amerika, men dominert faktisk det kinesiske billettkontoret i to uker.

The Changing Landscape of Chinese Cinema

"Den kinesiske filmindustrien er i en noe unormal stat akkurat nå fordi det er en slik spredning av studioer, det er mye penger i Kina bak filmindustrien, sier Berry. "Det er som Hollywood på steroider. Det er en stor interesse for film i Kina, men det er nesten helt trukket mot den kommersielle filmmodellen."

Heldigvis for filmelskere, det kan imidlertid skyldes endring i nær fremtid. Kinas kvote på utenlandsk film er oppe for debatt i 2017, og forventningen er høy at landet vil øke sin utenlandske filmkvote med en reell mengde. Kanskje enda mer lovende, Berry forklarer det, "Det har vært mye snakk om å legge til noen interne revisjoner i kvotesystemet som vil tillate flere uavhengige filmer å få tilgang til det kinesiske markedet. Jeg tror det ville være et veldig viktig skritt å ta fordi … en sunn filmindustri kan ikke bare fungere på Batman v Superman alene. Film kommer i mange former, ikke sant?"

Kina er nå tilsynelatende ombord med å gi mer frihet til sin industri. I oktober i fjor utarbeidet landets ledere den første filmloven som var designet for, som Singapores TODAYonline la det "lette censurprosessen og … øke filmproduksjonen i verdens nest største filmmarkedet."

Det betyr ikke at landet er klar til å ønske velkommen en hel masse sperre utenlandske filmer ennå. I fjor meldte Variety at Kina nylig annonserte en skattepause til kinoer som "oppnår to tredjedeler av sine inntekter fra kinesiske filmer."

Virkningen av all denne svirlende lovgivningen er at de kommende årene kan tilby trygg havn til mange uavhengige utenlandske filmer, mens hjemmegrevne kinesiske blockbusters tilbyr økende konkurranse på Hollywoods mest markedsførte billettpris.

Så, hva tar det?

Hollywood jobber for tiden med å få sine store budsjettfilmer til det kinesiske markedet, så mye for ekstra penger som ut av ren nødvendighet. Med den stadig mer oppblåste økonomien i Hollywood-filmer, sier Berry, "utfordringen er at de har så store budsjetter på dem at de er avhengige av det markedet, og de globale markedene bryter med seg selv."

At avhengigheten av det lukrative kinesiske markedet har forårsaket Hollywood å revurdere sin strategi. Amerikanske filmer blir laget fra grunnen for å imøtekomme kinesiske interesser så mye som de appellerer til sine innenlandske publikum. Dessverre, ganske enkelt prøver å lage en film som snakker til kinesiske publikum er et tøft mål å treffe. Med alt forandringen brewing i landet, kan det som er populært nå, ikke være så om bare noen få år.

"Det kinesiske billettkontoret har vokst så raskt, så eksponentielt, over en veldig kort periode at det føles som hver måned eller to, er det en ny historisk kassekampsuksess," sier Berry. "Hvis du spør meg igjen om et år, er jeg sikker Monster Hunt og Mermaid vil ikke engang lage listen lenger.

Så, hva tar det å spille i Shanghai? Det som er sant nå, vil ikke være om noen år. Det hjelper også å være Stephen Chow.