Oppløsningen er shuttering. Det gjør meg frøken Ebert.

$config[ads_kvadrat] not found

oppL.. ☺

oppL.. ☺
Anonim

Denne uken tok filmkulturstedet The Dissolve en grusom ironi med navnet. Pitchfork Medias toårige publikasjon er i ferd med å falle til svart, og blir med på internett avgrunnen til avsluttede filmrevisjonssteder. Dets tap fikk meg til å tenke på Roger Ebert, og det fikk meg til å savne ham så mye mer. Legendenes død kan ha i ettertid forutsatt slutten av filmkritikken.

Jeg kjente ikke Ebert personlig, men jeg har lenge trawled sin store katalog, og håpet han ville gni av meg. Hans vurderinger var en blanding av teknisk diskusjon, humor, innsikt og personlighet. Om han var kanoniserende en film eller rippe den til å rive med sint, skrivet tenner, følte Ebers analyse alltid absolutt.

Jeg vokste opp på Siskel og Ebers TV-show, og ønsket å gjøre det de gjorde. De to Chicago-journalistene endret filmenes analyse. Ebert var uutslettelig fordi han sikkerhetskopierte sin søte bravado med innsikt så sterk som en murvegg.

Jeg har ikke lest The Dissolve daglig, men jeg pris på det for å være der da jeg trengte det. Som Ebert var det mindre opptatt av å sitere med kommentarer om sommeren blockbusters, og mer interessert i å ta en film fra seg og sette den sammen igjen med litt innsikt. Internett-pusteapparater fant det noen ganger også "pretensiøs" eller "hipster" på jakt etter en syk brann rettet mot Michael Bay. Men det var ærlig og gjennomtenkt. Den går sammen med filmbloggenes rangeringer og vurderer severdigheter som har blitt satt opp som fokuset blir til de som ikke kan fokusere.

CRACKING UNDER DET EXISTENTIELLE VEKTET FOR DEPARTING OF @ THEDISSOLVE

- FILM CRIT HULK (@FilmCritHULK) 8. juli 2015

En dødsfall for @TheDissolve.

- Todd VanDerWerff (@tvoti) 8. juli 2015

Dette er et trist, søtt, inspirerende intervju. På hva @TheDissolve gjorde, hvorfor det brettet, og hvorfor det betyr noe.

- Tasha Robinson (@TashaRobinson) 10. juli 2015

Siste fyr ut av kontoret. Han går overalt med meg. pic.twitter.com/Zu2Kagl3YF

- Keith Phipps (@ kphipps3000) 10. juli 2015

De dårlige send-offene for Dissolve snakker til sin plass i et fledgling medium. Den typen diskurs som fyller sidene på The Dissolve, har færre og færre veier å reise på.

Filmkritikk er ailing. Ebert og Dissolve delte et slægtskap i deres ønske om å virkelig vurdere filmer, ikke bare tenk på ikke så klarte ordspill å spore bare for å bli retweeted. Det er fortsatt noen stemmer som fortjener å bli hørt: A.O. Scott bringer alltid ruckusen. Men lederen av pakken døde i 2013. Da båten fortsetter å ta treff, ser han seg enda større ut i baksiden.

$config[ads_kvadrat] not found