Klimaendringer som bekjemper krystaller kan hjelpe oss med å redusere klatring av CO2-nivåer

Hvis vi skal ha noe håp om å reversere den foruroligende trenden i år som blir stadig varmere i gjennomsnitt, må vi nok finne noe å gjøre med alt karbondioksid vi har lekket inn i atmosfæren over kurset av flere generasjoner av ubenyttet fossilt brenselforbruk.

Forskere er allerede skeptiske til at vi vil kunne returnere atmosfæriske CO2-nivåer under 400 deler per million, terskelen de krysset kanskje permanent i 2016. Det er opp fra de lave 300-tallene på midten av 1960-tallet, og uten innblanding frykter noen estimater for at CO2-konsentrasjonen kan klatre så høyt som 1500 ppm ved den tiden vi brenner opp alle våre fossile brensler.

For å snu tidevannet trenger vi mer såkalt omvendt utslippsteknologi som er høstkabel og lagrer nok CO2 fra atmosfæren for å holde temperaturen økende under katastrofale nivåer. Plante trær (mange av dem), som spiser CO2, vil hjelpe. Det er også et naturlig forekommende mineral, magnesitt, som fanger CO2 som det krystalliserer. Det eneste problemet med magnesitt er det tar noen hundre år å produsere, i hvert fall til nå.

Det er ifølge noen forskere ved Trent University i Canada som sier at de har identifisert et annet potensielt verktøy for reduksjon av CO2 ved å øke magnesittproduksjonen. De presenterer sine funn på denne ukens 2018 Goldschmidt Conference i Boston.

"Magnesitt dannelse er en prosess som tar hundrevis av tusen år i naturen på jordens overflate," forklarte professor Ian Power i en uttalelse om funnene. "Hva vi har gjort, er å demonstrere en vei som raskt øker denne prosessen."

Bare hvor dramatisk? Forskerne sier at en prosess som en gang tok hundrevis, om ikke tusenvis av år, kan nå ta bare 72 dager. Kanskje like viktig, hele prosessen kan foregå ved romtemperatur, noe som betyr at den også er energieffektiv. Forskerne oppnådde dette ved å drastisk øke sin krystallisasjonsprosess som vanligvis må oppstå ved lave temperaturer.

Polystyrenmikrosfærer ble brukt til å fremskynde prosessen, og disse mikrosfærene viste seg ikke å bli endret under prosessen, noe som skapte håp om at de kunne brukes flere ganger. Det neste trinnet vil være å skalere denne prosessen opp, noe som sannsynligvis vil kreve nye fremskritt i CO2-sekvenseringsteknologi.

Selv om det bare er i sine eksperimentelle stadier, er det et nytt gjennombrudd på et spesielt viktig felt. Det mellomstatslige panelet for klimaendringer har nylig vurdert 116 mulige veier for å redusere atmosfærisk karbon til mellom 430 og 480 deler per million. Av de 116 stiene inkluderte 101 negativ utslippsteknologi.