Fremtiden for næring er ikke egentlig mat, sier futurist

Hvis du tror at kokkene i dag er kreative, vil kokkene i dystopien blåse ganen din bort.

Det er ingen hemmelighet at fôring av vår massive, sultne, stadig voksende planet skal presentere en rekke vanskelige utfordringer. Drivhusgasser fra husdyr gjør allerede oppdrett av kyr for uholdbart kjøtt. Hvis klimaendringene fortsetter å eskalere med samme hastighet, vil sverige av jordbruksmark bli gjort ubrukelig. Innovasjon vil spille en rolle i å bidra til å strekke våre dyrebare reserver videre, for eksempel ved å fjerne måter å snu avløpsvann og menneskeskap i næring til. Men milliardæren entreprenør og futurist Naveen Jain forteller Omvendt mennesker må finne ut hvordan man får energi og næringsstoffer uten bruk av mat.

"Voksende mat er ikke svaret, det er et symptom på hvordan vi lever nå," forklarer han. "Det vi virkelig trenger å løse, er hvordan gir vi næringsstoffer og energi."

Jain publiserte nylig en bok med tittelen Moonshots hvor han undersøker hvordan folk kan få til en overflod av energi og rent vann, drive fremdriftens romfartøy, og til slutt eliminere behovet for å dyrke dyr og dyrke avlinger for mat.

En teori om hvordan vi en dag kunne gjøre dette, er å tappe kjernefysisk avfall, som eksisterer i overflod. Kjernekraftverk produserer årlig anslag på 34 000 kubikkmeter "kjernefysisk avfall på høyt nivå", ifølge en rapport fra 2007 av Det internasjonale atomenergibyrået. Det europeiske kjernefysiske samfunn oppnådde i alt 450 store kjernefysiske kraftverk i 2016, noe som ville bety at 15.300.000 kubikkmeter atomkraft ble opprettet hvert år. Det er nok å fylle 620 olympiske svømmebassenger årlig.

Jain mener at vi en dag kan utnytte kraften til atomenergibesparende bakterier ved å bruke genredigerings-teknologien CRISPR.

"Vi har funnet bakterielle organismer som blomstrer i radioaktivt atomavfall," forklarer han. "Naturen har funnet ut hvordan man beskytter sitt DNA mot meget høy stråling. Det betyr at vi kunne ta gener fra disse bakteriene, bruk CRISPR in vivo for å modifisere våre egne gener for å bli strålingsbestandige og til og med gjøre stråling en kilde til energi."

Det er kanskje en mindre farfetched idé enn det høres ut. Forskere ved Universitetet i Manchester oppdaget nylig avfallspesende bakterier som kan overleve under forhold som likner dumpingplassene for radioaktivt avfall. Og bakteriene Deinococcus radiodurans er en av de mest strålingsbestandige organismer som noen gang har oppdaget.

Disse molekylene kan gi et utgangspunkt for å utvikle næringsstoff og energibesparende stråling, sier Jain. CRISPR tillater forskere å endre genfunksjon, fjerne et gen, eller lage et gen mer aktivt. I teorien kan dette brukes til å forandre menneskelige gener som passer til denne typen mikrobiell liv. Men vi er fortsatt langt fra storskala CRISPR-redigering på levende mennesker.

Terapeutisk bruk av teknologien er fortsatt i sine tidlige stadier, og Norges nordlige universitets nevrovitenskap Ph.D., student Nalini Rao, mener at Jains ide kan være langt bedre egnet for å gjøre dagens gjeldende avlinger mer motstandsdyktige for tiden.

"Bruk av CRISPR til å utnytte disse bakteriens evne til å undersøke hvordan de kan bruke stråling som mat er fascinerende," sier hun. "Å gjøre dette på planter, avlinger eller mindre organismer for å hjelpe oss å forstå hvordan det fungerer, er langt mer gjennomførbart enn å stikke det inn i mennesker skjønt. Vi vet fortsatt ikke akkurat hva som kan skje hvis vi gjør det."

Med andre ord, det kan være meg mer lovende - og mer nærtidsansatte - applikasjoner for CRISPR som kan holde menneskene matet. Men en fremtid der vi ikke trenger å bli matet i det hele tatt, er ikke helt umulig, det er heller ikke et monshot.