Universelle oversettere vil føre til sex og mange misforståelser

Selv om vi kanskje ikke har universelle oversettere som sømløs som Douglas Adams Babel-fisk eller Kurt Vonnegut's Gokubi, har vi Google-oversetter og den nyoppfunnede ili, en håndholdt oversetter som er spesielt markedsført på tverrkulturelle lotharier. Spyt spill i den lille slitestyrken, og reklamen vil ha deg til å tro, du vil snart kysse vakre japanske kvinner. Er det overraskende at en teknologi som lenge brukes til å videreutvikle science fiction-plott og tenke på slutten av samfunnsmessige barrierer, ville bli seksualisert rett ut av porten? Ikke egentlig. Sex er spydets punkt når det gjelder kulturell samhandling, og universelle oversettere åpner en ny romantisk grense.

Visst, et verktøy som lar oss sømløst forstå et hvilket som helst språk ville være utrolig nyttig i politikk eller vitenskapens fremgang - men det ville nesten sikkert få oss lagt også, slik at alle kan jage sin egen versjon av "eksotisk." Men sex er en ting og forhold er en annen. Den ili og dens etterkommere oversetter setninger og ord, men de gir ikke veikart til kulturer. Faktisk kan de legge til rette for feilkommunikasjon ved å la brukerne sakte akkumulere misforståelser. Oversettelse gir jo ikke oss helt forståelig - ikke engang språk gjør det.

Begrensningene er slående.

"Jeg tror det er en god sjanse for at du kan lage en maskin som er i stand til å fjerne oversettelser hvis all informasjon i setningene var det som kalles" sannhetsbetinget informasjon ", sa Swarthmore College professor i lingvistikken Donna Jo Napoli Omvendt. "Det du sier må være falskt eller sant - som" Jeg har en katt. "Vel, enten har du en eller du ikke."

Dessverre er det vanskelig å verge - umulig å unngå tvetydig. Tone gir oss sammenheng, men med mindre oversettelsesmaskinen lar det gå gjennom, vil mye gå seg vill i oversettelsen. Du kan for eksempel si: "Jeg vil bare snakke med Bob" og mener at Bob er den eneste du vil snakke med, eller chatten er alt du trenger fra ham. Alle som bruker en universell oversetter må telle på konteksten for maskinforståelse. Et ord som den nederlandske "gezellig", som betyr enten "intimt behagelig" eller "vennlig" gir et eksempel på en fallgruve. En sann universell oversetter må ha en tilstrekkelig forståelse for sosiale situasjoner for å finne ut et analogt ord. Deretter er det leksikal tvetydighet - når ord ikke er dekket av en enkelt oversettelse, som "bark" på engelsk og "cita" på spansk.

Et av verktøyene som mennesker bruker for å omgå tvetydighet, er metaforisk språk. Analogier og metaforer er en konstant i menneskelig kommunikasjon. "Med evne til å formidle konseptuelle ideer i forskjellige kulturer, gjennomsyrer metaforer nesten hver eneste sfære i våre liv," skriver Fion Ho Yan Lau, en forsker ved Hongkong Universitet. "Forståelse og tolkning av metaforer er også avhengig av ens morsmål og kultur, i tillegg til gjennomsiktigheten av metaforer."

Derfor er det vanskelig å oversette metaforer: De er så kulturelt lastet at de ofte ikke har mening i andre språk. For eksempel deler noen metaforer i engelsk og kinesisk et generelt konsept; som det faktum at begge språk kobler sinne med varme. Men en engelsk høyttaler ville trolig møte det kinesiske uttrykket "Du bære!" Med forvirring - mens engelsktalende vanligvis knytter en bjørn med hardhet eller lekskap, er implikasjonen på kinesisk at noen opptrer som en idiot. Bears er ikke avatars av dumhet for den engelsktalende verden, så denne milde fornærmelsen kan komme over som ganske merkelig, gratis eller seksuelt progressiv.

Uansett hva ville den anklagede bjørn være forvirret.

Språk gir enkeltpersoner et viktig verktøy for selvdefinisjon. De er også en av de store måtene folk bygger sin sosiale identitet på. Forskere har funnet ut at deling av et språk fører til at folk identifiserer med hverandre mer enn å dele en kulturell bakgrunn. I tidsskriftet Språk- og sosialpsykologi, sosiologer fra Arizona State hevder at det er et gjensidig forhold - språk påvirker dannelsen av etnisk identitet, men etnisk identitet påvirker også hvordan språk blir brukt.

Når vi snakker, er vi ikke bare omdirigere informasjon; våre ord kommer lastet med våre kulturelle erfaringer. Og forskjellige ord på forskjellige språk kommer lastet annerledes, selv om de kommer fra samme person. I en studie fra 1987 av innvandrere i Storbritannia fant de at innvandrerne som valgte å fylle ut et spørreskjema på engelsk, rapporterte forskjellige verdier enn innvandrerne som bestemte seg for å svare på sitt morsmål. En egen studie av israelere som bodde i Australia fant at da de begynte å identifisere Australia som deres hjem, begynte de å favorisere engelsk over hebraisk. Språk var iboende knyttet til hvordan de ble identifisert med nasjonal kultur.

Den gode nyheten er at mens språket informerer vår verden, formar den ikke det, noe som betyr at foruten hikken som følger med oversettelser, er det ingen store hindringer som hindrer oss i å forstå hverandre. Mens Sapir-Whorf-hypotesen har mistet favør med lingvister, gir det en for-tynt versjon av det: Språk påvirker visse aspekter av vår kognitive funksjon. Det bestemmer ikke eller retter ikke våre tanker, men det definerer vår evne til å bruke disse tankene til å påvirke de rundt oss.

"Språket kan noen ganger gjenspeile måtene vi forbinder ting i verden gjennom de ulike leksikalske elementene vi bruker, men det bestemmer ikke strukturen i vår verden," sier Napoli. "Vår verden legger seg bare på språk på de mest åpenbare måtene - som om det er et hierarki av status i et fellesskap, så er det veldig mulig at språket vil gjenspeile det hierarkiet i verbene. Men språket forårsaker ikke det hierarkiet, som Sapir-Whorf-hypotesen antyder."

Når det er sagt, nekter universell oversettelse ikke eksisterende sosial hierarkier eller gir den nødvendige sammenhengen for sosialt fraktet språk. Kan en universell oversetter tillate oss å snakke med hverandre og humanisere oss selv? Absolutt. Det det ikke kan gjøre, er å oversette den enorme massen av kulturopplevelsen som kommer med språk. En universell oversetter kan være den ultimate vingemannen, men det er ikke et pass til tverrkulturell forståelse eller kjærlighet. Måtene vi misforstår hverandre er dypere enn det. De kan ikke nås med en stemmeaktivert gadget.

En hjerne til hjernen grensesnitt? Vel, det er en annen sak.