Jeg er en helt "er Japans 'The Walking Dead'

Zombier blir lang i tannen her i USA. De vandrende døde fortsetter å være en kabel-tv-juggernaut, men for det meste fortsetter popkulturen. Jeg hører demoner kan være den neste store spooky tingen.

Og likevel fortsetter Japan å omfavne utøde. Mens zombier har hjemsøkt Japan i videospillfranchiser som Capcom Resident Evil og kultfilmer som Ryuhei Kitamura Mot, det er en svart-hvitt grafisk roman - akkurat som De vandrende døde - Det bringer utøde til Japans andre medier. Tast inn: Jeg er en helt, en horror-satire fra Gutter på løp skaperen Kengo Hanazawa.

En manga lansert i 2009 og fortsatt kjører, Jeg er en helt følger 35-åringen Hideo Suzuki, en underachieving tegneserieartist som prøver å overleve en zombieapokalypse. I motsetning til De vandrende døde eller 28 dager senere, Hanazawa s Jeg er en helt tar sin søte tid med å etablere den uendelige Suzukis liv i et ultra-realistisk Japan. Pillene til etablering kollapser ikke før de er godt etter hele første omnibus, utgitt av Dark Horse Comics for bare noen få måneder siden.

En live-action film-tilpasning wowed SXSW tidligere i år, så det er bare et spørsmål om tid før Japans beste zombiearbeid hittil begynner å infisere vest. Hvis du vil være litt foran kurven (husk det faktum at tegneserien har kjørt i syv år nå), her er din offisielle, spoiler-free 101 på Jeg er en helt.

Hvem er Hideo Suzuki?

Med et navn som er like vanlig som "Joe Henry" eller "Mary George", er Hideo Suzuki en taper med en pistol som bor i det moderne Japan. Timid og anti-sosial hallucinerer Hideo ofte imaginære mennesker til å snakke med, men suger helt på virkelige interaksjoner. Han har en kjæreste, men det faktum at hun holder kontakten med sin tidligere - en rivaliserende manga-skaperen - bryter en følelse av profesjonell og personlig impotens for Hideo, som hevder at han er en "sidekarakter" i sin egen historie.

Foruten manga, som Hideo mener er et av de få områdene der Japan dominerer i den globale populære kulturen, klamrer Hideo seg til sin lovlig eidede rifle, noe som gir ham en følelse av identitet. Gitt den nåværende nasjonale diskursen i Amerika, kan det være vanskelig å forstå sjeldenhet av våpen og pistol fetishisering, men Hideos besittelse av en ekko hvor alene han føler (vi ser ham aldri gå til rifleklubben som han tilhører). Enten eller forsettlig eller ikke, Jeg er en helt leser som et utilsiktet allegorium eller en utenlandsk satir av den gode fyren med en pistolmyte, da pistolen tillater Hideo å overleve en kaotisk ny verden.

Skaperen Kengo Hanazawa er et ukjent navn utenfor Japan, og Jeg er en helt er bare hans tredje serie. Men allerede Hanazawa er etsende en identitet som en ny manga-auteur, noe som er morsomt gitt at hovedpersonen Hideo har unnvikende drømmer om å gjøre det samme.

Et raskt ord om kunsten

Når det er manga om en mangakunstner, må man forvente at kunsten skal være god. Jeg er en helt er en vakkert tegnet bok, men det er også stygg. Dette betyr noe. Hanazawa nærmer seg sin serie med en slavisk hengivenhet til realisme. Det er lite ekspresjonisme eller tegneserie-y-elementer i et medium som ofte er definert av overdrevet: Hideos hallucinerte venn og kjæresten Takkeo ser mest "tegneserie", noe som viser at de ikke har noe sted i denne verden.

Realismen gjør Hideo ser stygg og patetisk ut; du vil gjerne slå ham når han spiser og snakker med seg selv, eller er ubrukelig når en zombie angriper kontoret sitt. Å snakke om, bokens zombier er et absolutt mareritt. De vandrende døde er grusomt, men det har en stil. Jeg er en helt har ingen merkbar stil, men monstrøs realisme, og du vil bli syk på hver åpen pore og krypende maggot på rotting kjøtt.

Bare dykk inn

Mellom knapphetens knapphet og Hideos gateholding av mangakulturen i sine lange, uttømmende samtaler til seg selv, er det mye sosiale kommentarer unikt for Japan lastet (unnslippe ordspillet) i Jeg er en helt. Men ingen trenger å studere sosiologi før du sjekker ut denne zombie tegneserien.

Den engelske oversettelsen fra Dark Horse gjør en bang-up-jobb som gjør Hideo's historie tilgjengelig. Boken er selvsagt et hit i hjemlandet - jeg lurer på om publikum og fagfolk i overarbeidet industri ser seg selv i Hideo, som igjen er ironisk siden han er ingen - men Jeg er en helt har potensial til å være et monster andre steder også. Det vil være uheldig typer som relaterer til Hideo til tross for (eller på grunn av) hans ensomme avskyelighet, men i en verden befolket av samme slags zombier, og for mange av dem står det Hideo, låst og lastet og annerledes.