Earth-like Exoplanet Kepler-438b er barren fordi stjernen er en dødsgud

Omkring 470 lysår unna spinner en steinete planet om 1,12 ganger størrelsen på jorden rundt en stjerne i det som kalles et beboelig sone - der gunstige temperaturer betyr at flytende vann eventuelt kan eksistere. Det kalles Kepler-438b, og det er de mest jordlignende eksoplanet-astronomene som hittil har funnet sted, et sted med stor interesse for søkere av utenomjordisk liv. Vel, det var likevel.

Forskere ved University of Warwick er dashing håp. De har kunngjort at Kepler-438b er mer bestrålet enn Godzillas innside.

Det viser seg at stjernen som Kepler-438b kretser - beleilig kalt Kepler-438 - er en rød dverg med litt temperament. Hvert par hundre dager begynner Kepler-438 å spy ut sterke eksplosjoner kalt superflares 10 ganger kraftigere enn noe vår egen sol har produsert, og tilsvarer omtrent 100 milliarder megatons TNT.

Selv om disse superflarene er dårlige nyheter, er de sannsynligvis ikke grunnen til at eksoplanetet er et atomkvarter. Mer sannsynlig, stedet har halveringstid i stedet for det virkelige livet fordi superflares går hånd i hånd med noe som kalles koronal masseutkastning, som er kraftige nok til å avta planetens atmosfære og gjøre det til et ubeboelig rot.

Vår egen jord blir rammet av solvindene som sendes ut fra solen. Heldigvis har vi et søtt magnetfelt som skyver disse højenergipartiklene ut av veien og holder oss kjølige og koselige. Enten Kepler-438b mangler et magnetfelt, eller blussene det er utsatt for, er så kraftige, er de i utgangspunktet overveldende magnetosfæren som Gronkowski mot menneskeheten.

Da koronalmassutslippene i utgangspunktet riper av eksoplanets atmosfære, rammer overflaten - og potensielt liv - en full dose steriliserende ultrafiolett og røntgenstråling.

Det som skjedde med Kepler-438b, er ikke så annerledes enn det som skjer med Mars, hvor atmosfæren blir fjernet av solvind. Den eneste virkelige forskjellen er at den røde planeten mistet sitt magnetfelt mange milliarder år siden av ukjente årsaker.

Det mer relevante spørsmålet er om noe sånn kan skje med jorden. Vår egen stjerne ligger på en annen evolusjonær sti enn Kepler-438, så det vil ikke bli en rød dverg av døden og begynne å kaste ut koronal masseutkastning vår vei. (Det vil avkjøle seg og ekspandere til en rød gigant som forbruker jorden. Yay!) Uansett, jorden kan fortsatt miste sitt magnetfelt på et tidspunkt, og det kan bane vei for at den blir en atmosfæreløs, livløs stein.

Pro tips: Prøv aldri å leve på en planet som ikke har et anstendig magnetfelt.