"Interscatter" kan gjøre Implantable Smart Devices, Nanobots, Cyborgs mulig

National Museum of Nuclear Science and History holds photo competition

National Museum of Nuclear Science and History holds photo competition
Anonim

Vi har lenge hørt om hvordan implanterte smarte enheter vil forandre alt. Smart kontaktlinser, neurale opptakere og reparative nanoboter er alle gode teorier, men vi har ennå ikke sett dem i praksis. Fangsten? Makt. For å være "smart", må disse enhetene kommunisere. Kommunikasjon tar energi. Men nå, takket være et team av forskere ved University of Washington, er fangsten en fangst ikke lenger.

En enkel gjennomgang av potensielle teknologiske implantater gir rask tro på ideen om at de faktisk vil forandre alt. De smarte kontaktlinsene som diskuteres av forskerne, vil overvåke glukose-, kolesterol- og natriumnivåer for diabetikere, men slike linser kan tjene som Svart speil -like i-øye datamaskiner.

Nevrale implantater kan overvåke epileptiske og Parkinsonske hjerner og dermed hjelpe behandling; de kan også sende hjernens signaler til proteser for å gjenopprette tapte eller lammede lemmer. Det finnes implanterbare prevensiver, kreft detektorer, kognitiv-boostende "neural blonder" - utallige applikasjoner. Det er bare ikke nok juice.

Forskernes gjennombrudd er ganske enkelt å forklare, men det var uten tvil vanskelig å oppnå. Ideelt sett ville implantater kunne kommunisere via Wi-Fi alene, men det er ingen strømkilder som er små, energiske og holdbare nok til å gjøre det mulig. UW-teamet oppdaget da løsningen. De opprettet et backscatter-system - eller, som de kaller det, "interscatter" - som forvandler Bluetooth-signaler til wifi. Sammenlignet med dagens teknologi, bruker denne løsningen svært liten kraft, og det vil uten tvil bli bedre med mer arbeid.

Det fungerer som følger: En Bluetooth-overførende smartwatch sender signaler til en implantert smart enhet. En gang der, overfører systemet Bluetooth-signalet til et wifi-signal. En wifi- mottak smarttelefon eller enhet, plukker opp dette informasjonsbelastede signalet, og gjør med det uansett hva det vil. Hvis implantatet var diagnostisk, vil smarttelefonen eller enheten antagelig videresende eller vise informasjonen. Hvis implantatet var tiltakbart, ville smarttelefonen eller enheten antas å ta den nødvendige tiltak - det vil si utløse en insulininjeksjon eller få en prostetisk finger til å våge.

Ergo: Fangsten er en fangst ikke lenger.