Å bringe tilbake "Blues Brothers" kan ikke være en forferdelig ide

$config[ads_kvadrat] not found
Anonim

Dan Aykroyds kunngjøring om at han planlegger å lage en komo i det neste Ghostbusters Filmen brenner opp ledningene, men hva med planen om å lage en helt ny Blues Brothers film? Vel, forfattere er nesten iøynefallende å unngå emnet. De burde ikke være.

Den opprinnelige oppfølgeren, Blues Brothers 2000, var en elendig fiasko som ganske mye sementerte den konvensjonelle visdommen om originalen: Coked up John Belushi er det som gjorde det morsomt. Det er en rettferdig kritikk, men den har utsikt over de musikalske aspektene av franchisen. Den første filmen inneholdt James Brown, Cab Calloway, Ray Charles og Aretha Franklin; mens den andre, som kom ut på høyden av Clear Channel dominans, inneholdt halvvev B.B. King. Ackroyd sier at han ønsker å sette musikken først i sin neste film, og det kan bare være en god idé.

Blues, neo-soul, funk, og alt det som Elwood Blues kanskje liker, har blitt betydelig mer populært i løpet av det siste tiåret. Ikke bare er kunstnere som Leon Bridges, The Sheepdogs, St. Paul og Broken Bones, North Mississippi All Stars, Gary Clark Jr., og ja, The Black Keys finner et publikum, vi har folk som Jon Batiste Stephen Colberts nye bandleder) danner seg inn i populærkulturen. Og det er ikke alt dette, fordi mange eldre artister finner et entusiastisk yngre publikum. Takk Spotify eller ikke, men Patti LaBelle og Stevie Ray Vaughan kan selge billetter.

Er den nye Blues Brothers kommer til å bli morsom? Sannsynligvis ikke. Fangende lyn i en flaske er sjokkerende, nesten umulig. Men det kan være en fin måte å sette sammen et utvalgsshow med massevis av nytt talent. Og Aykroyd, som eier The House of Blues, får sikkert dette. Han er ikke halv så dum som hans karakter, og han har fortsatt god smak i musikk - om ikke film - så la oss komme om bord.

Vi skal ta en skikkelig gitarskrok over en politijakt hvis vi må.

$config[ads_kvadrat] not found