Med 'No Plan B', godtar verdensledere å bekjempe drivhusgassutslipp med 2 grader

Rundt 7:30 p.m. Paris-tiden på lørdag antok verdensledere en 31-siders avtale som krever at alle land - selv de store forurensere som Kina og India - skal gjøre virkelige bidrag til å begrense karbonutslippene.

Alene, det er ikke en verdensbesparende avtale - tiden for dem er kommet og borte - men det er mer en siste, siste uklar plan for å dempe globale temperaturer. Det store stikkpunktet er at 195 land har gått med på å delta - og gjorde det med jubel, haster entusiasme, ifølge noen rapporter fra Paris, mens andre likte scenen til en dum forretningskonferanse.

Skrev USAs statsminister John Kerry på lørdag: "Verden har valgt en smart, ansvarlig vei fremover" og at "avtalen er den sterkeste og mest ambisiøse globale klimavtalen som noen gang har forhandlet."

Verden har valgt en smart, ansvarlig sti for fwd. # COP21-avtalen er den sterkeste og mest ambisiøse globale klimavtalen som noen gang er forhandlet om.

- John Kerry (@JohnKerry) 12. desember 2015

Samlet er målet å stoppe temperaturer fra å stige mer enn 2 grader Celsius (3.6 grader Fahrenheit) utover pre-industrielle nivåer. I avtalen er språk som land håper å begrense den økningen til bare 1,5 grader Celsius.

I 2020 må de 195 landene legge fram til FNs "langsiktige utviklingsstrategier for klimagassutslipp" og gjøre det hvert femte år etter.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon sa i september 2014 at det ikke var "Plan B" for å hindre global oppvarming, fordi det ikke er noen "Planet B" - som vi har funnet i alle fall. På fredag ​​kveld opplyste Eiffeltårnet med den setningen "NO PLAN B" - så vel som "DECARBONIZE", "CLIMATE SIGN" og "1.5 GRADER", ikke så subtile påminnelser og ledetråder om at vedtaket av dette Avtale var et spørsmål om når ikke hvis.

På lørdag sa Ban: "Det som var engang utenkelig, er nå ustoppelig. Det er en god avtale, og du bør alle være stolte."

"Historien vil huske denne dagen. Paris-avtalen om klimaendringer er en monumental suksess for planeten og dens folk."

Slik kom vi til Paris-avtalen: I 1992 møtte verdens ledere i Brasil for å snakke om grønn diplomati på Rio Earth Summit, som lanserte ideen om de årlige klimaendringene, eller konvensjonen for partskonvensjonen (COP for short). I 1997 gjenopptok COP-samtalene i Kyoto-protokollstraktaten, hvor 37 industrielle land ble enige om å redusere klimagassutslippene med 5,2 prosent (fra 1990-nivåene) innen 2012. Kina og India møtte ingen restriksjoner fra Kyoto, og i dag er verdens største forurensere. I 2009 kom ledere på konferansen i København tilbake tomhendt og klarte ikke å være enige om noe bindende. I 2011 ved Durban klimaendringskonferanse lagde ledere grunnlaget for den juridisk bindende avtalen som ble vedtatt i 2015 - som skjedde i Paris lørdag

På vei inn i samtalene som startet 30. november var det store spørsmål om det skulle bli gjort en avtale og i tillegg om det ville ha noen tenner. Det har mer bindende artikler enn tidligere avtaler som forlot Kina og India uten restriksjoner, men krever fortsatt ikke at utviklede land skal gi 100 milliarder dollar i året til fattigere for å håndtere de landskapsendrende effektene av stigende seglnivåer og monster stormer.

Det vil bli en signeringsseremoni den 22. april 2016 i De forente nasjoner i New York City.