Vi gikk først til Venus 50 år siden, og her er hvorfor vi kommer tilbake

På denne dagen i 1966 kollapset den sovjetiske sonden Venera 3 sammen med Venus, noe som gjorde historien til det første menneskeskapte objektet for å komme i kontakt med den såkalte Morning Star. Forresten var det også første gang vi klarte å nå noe annet enn månen.

Rask frem til i dag: Etter mange år med å la Mars hog al oppmerksomhet, er Venus tilbake i rampelyset. På mandag, bare en dag sjenert av Venera 3s 50-årsjubileum, kunngjorde NASA planene om å lansere en Venus-rover i 2023 - det er før vi kan håpe å nå Mars.

Vi har ikke landet en sonde på Venus siden Sovjetunionens Venera 14 - en sonde som motstod planetens intense 500-graders Celsius-varme i alle 57 minutter - gjorde landfall i 1981. Før det var flere Venera-forgjengere sammen med NASA-run Mariner 2-oppdraget i 1962, forsøkte å samle data om den venusiske atmosfæren under flybys, men hadde begrenset suksess. Det som ikke skal komme som en overraskelse: Plassen er ikke akkurat landervennlig - med temperaturer som er varme nok til å smelte bly, betraktes det solsystemets hotteste - og dens karbondioksidfylte atmosfære er avkortet med svovelskyer. På toppen av det er trykket på planets overflate omtrent 90 ganger jordens.

01 Mar 66 'Venera 3' ble det første romfartøyet for å nå Venus #NASA pic.twitter.com/Q387y0PveB

- Captain.Robtv.200 (@AA_Pilot) 1. mars 2016

Til tross for planetens voldelige forhold klarte Sovjetunionen å lande 14 landers - om enn kortvarige - på overflaten. USA sendte noen av sine egne - spesielt Pioneer Venus Multiprobe i 1978 - men Venus var stort sett Sovjetunionens domene.

Årsakene til at NASA mangler engasjement i Venus-romløpet med Sovjetunionen, er ikke helt klart, men romfartsmannens romhistoriker Roger Launius har antydet at de to landene hadde utarbeidet en avtale hvor sovjeterne ville erobre Venus og amerikanerne ville ta på Mars.

En "kunne" i en overskrift om en foreslått Venus-oppdrag http://t.co/fYD9UsKyqG blir "vil" i en omskrevet en:

- Jeff Foust (@jeff_foust) 1. mars 2016

Siden tusenårsskiftet har NASA og ESA sendt omløpsmenn rundt Venus, og Japan forsøkte å gjøre det samme i 2010.

Vi har kommet langt siden krasjlandingsrovers bare for å få dem til å bli sublime i den splittende venusianske varmen i løpet av få minutter. NASAs nye foreslåtte probe, Zephyr, vil forsøke å gjøre hva mennesker ikke har gjort siden Vega 2 i 1984 - faktisk overleve på Venus 'overflate for en ambisiøs 50 dager og bruk en landsail av flygel for å bevege seg rundt overflaten.

Mens NASAs planer er ambisiøse, etter å ha blitt kjent med Venus i over 50 år, er det på tide at rombyrået tok sitt forhold til neste nivå.