Påskeøya: Mystisk arrangering av Rapa Nui-statuer, endelig forklart

Mystisk, statue-laden Rapa Nui, kalt påskeøya av europeiske kolonister, er ikke et enkelt sted å trives. På mer enn 2.000 miles fra Sør-Amerika kysten, er det en av jordens fjerneste bebodde øyer. Jorden er dårlig i næringsstoffer, nedbør er uforutsigbar, og mens det er ferskvannssjøer i vulkankratene, er det ingen bekker eller andre kilder til overflatens ferskvann. Disse økologiske begrensningene, argumenterer forskere i en ny PLOS One studere, er nøkkelen til å løse det stående mysteriet av statuer.

Fra om det 13. århundre til øyeblikket av europeisk kontakt i 1722, konstruerte Rapa Nui-folkene over 300 megalitiske plattformer, kalt AHU, og nesten 1000 multi-ton antropomorfe statuer, kalt moai. I lang tid var det uklart hva disse massive statuene representerte eller hvorfor de sto der de stod. Men nå, forfattere av den nye studien hevder at moai ble nøye plassert i forhold til ferskvann.

"Disse resultatene er betydelige fordi de tydelig viser det AHU steder er relatert til ferskvannskilder på en måte som de ikke er knyttet til andre miljøfaktorer, som løser tidligere debatter om hvorfor de oppstår der de gjør det, og det gjør oss i stand til å se nærmere på hvorfor dette mønsteret oppstår "studere medforfatter og University of Oregon Ph.D. student Robert DiNapoli, forteller Omvendt.

DiNapoli og hans medforfattere sier ikke at monumentene er nødvendigvis som brødkrummer som fører veien til en drink, men det er vanskelig å argumentere med det de fant: Hver gang de fant store mengder ferskvann på øya, statuer var i nærheten.

DiNapoli bemerker at arkeologer ofte ser monumentalstrukturer - enten det er en pyramide eller en moai - som steder som utfører flere sosiale roller og funksjoner. En monolit kan med andre ord tjene både åndelig og praktisk bruk. I papiret hevder laget at Rapa Nuis monumenter er delvis relatert til samfunnskonkurranse og samarbeid sentrert rundt øyas begrensede ferskvannskilder.

"Mens alle i utgangspunktet er enige om at de er rituelle, religiøse steder og klart har en kystdistribusjon, sier DiNapoli, har mange forskere hevdet at de også kunne være relatert til sosiale faktorer, som samarbeid og konkurranse om jordbruksmark, marint mat og ferskvann. Lagets mål var å teste disse ideene med streng statistisk modellering. Fokusert på østsiden av øya, der lokale ressurser tidligere var kartlagt, undersøkte teamet om det var noen sammenhenger mellom fordelingen av 93 AHU og forsyninger som er nødvendige for livet.

Det syntes ikke å være en sammenheng mellom monumentsted og marin mat eller jordbruksmark, men laget fant et romlig forhold mellom monumenter og øyas begrensede ferskvannskilder. Dette kan bety at monumentene ble bygget, delvis, for å signalisere territoriell ressurskontroll.

Denne ferskvannsteorien har noen kritikere, men DiNapoli og hans kollegaer er de første som undersøker ideen om at øyas økologi begrenser innbyggernes muligheter for livsopphold, og disse miljømessige begrensningene er igjen en nøkkelfaktor i fremveksten av Rapa Nui statuer. DiNapoli og hans team mener at Rapa Nui, som oseanøyene, kan "tilby et modellsystem for forståelse av menneskelige miljøinteraksjoner."

"Det var utrolig for meg at de gamle Rapa Nui-menneskene investerte så mye tid og energi for å bygge hundrevis av massive monumentalstrukturer på en så liten, fjerntliggende og ressursfattig øy," sier DiNapoli. "Dette arbeidet har vært enormt spennende og tilfredsstillende for meg."