NASA Video Reveals "rare Goings-On" i Hail of Elusive Comet McNaught

Comet McNaught har vært et lyst, vakkert mysterium siden 2007, da en gruppe dumme forskere ved Naval Research Laboratory i Washington, D.C., fanget det i et satellittbilde. Jordene som først oppdaget kometen ble rammet av lysstyrken og den merkelige konfigurasjonen. Ikke bare var det så lysende at det var synlig om dagen fra enkelte deler av Jorden, men det var også sportslig flere lange, påfugllignende haler.

Disse haler antas å holde viktige ledetråder til hvordan planeter og måner ble dannet for mange hundre år siden, men i årevis hadde de ikke alle verktøyene for å undersøke dette spørsmålet videre. Men det endret denne uken, da en Ph.D. Student i London unraveled mysteriet av Comet McNaught.

Astrophysicist Karl Battams ved Naval Research Laboratory kalte det "en av de vakreste kometer vi har sett i flere tiår." For all sin skjønnhet hadde Comet McNaught imidlertid merkelige mønstre i støvhalen, detaljert i videoen ovenfor.

Vanligvis kan komethaler - kalt striae - strekke seg så langt som 100 millioner miles bak kometenes "kjerne", klumpen av is eller stein som utgjør sin sterke kjerne. Kometer har faktisk to haler: en sammensatt av ioner (ladede atomer) som manipuleres av solenergiens magnetiske felt, og en "støv" hale som består av små biter av materie som er hentet fra kometenes kjernen. McNaught-komets støvhaler er berømte blant astronomene fordi de har et merkelig mønster av "forstyrrelse". Det som ellers burde være rene linjer, er faktisk fulle av små grøfter, som ligner på det du ser i en sanddyn i ørkenen.

Disse forstyrrelsene forvirret Oliver Price, en Ph.D. student ved University College Londons Mullard Space Science Laboratory, da han først la merke til dem fordi disse støvpartiklene i alle sammenhenger burde være for tunge for å bli rammet inn i underlige formasjoner av solvinden. Likevel blir de forstyrret. Prisens arbeid har i det vesentlige lagt til grunn en viktig advarsel mot denne ideen:

"Dette resultatet (og andre) har vist at solvinden faktisk kan spille en viktig rolle i støvhalsens morfologi også, sier han Omvendt. "Så det har vært veldig spennende å ha bevist noe jeg ble lært i et klasserom for å være (litt) feil!"

Pris kalte dem "rare goings-on" da han først la merke til dem i bilder hentet fra NASAs STEREO og SOHO-romskip. Han var i stand til å samle disse bildene, blant annet, for å lage et tredimensjonalt kart som simulerer hvordan hver støvpartikkel beveger seg fra kometenes kjerne til formasjon i halen.

Kanskje viktigst, denne simuleringen opplyste kilde av disse merkelige krusninger. Når kometen går gjennom rommet, faller støv fra kometenes hode inn i halen. Når dette skjer, beveger kometen inn og ut av et ark med magnetisk aktivitet som kalles det heliosfæriske strømarket. På dette tidspunktet endrer solenergiens magnetiske orientering faktisk retninger, noe som påvirker hvordan støvpartiklene legger seg i komets hale. Du kan se det skje rundt 1:23 i videoen, når støvpartikler kommer inn i arket og blir litt forskjøvet, noe som medfører forstyrrelser i de ellers rette linjene.

"Det viser at magnetiske interaksjoner forårsaket av solen kan ha en viktig rolle i oppførelsen av store støvskyger," sier han. Dette legger han til, kan hjelpe oss med å avdekke hvilke krefter som kan ha formet månene, planeter og kometer vi ser i dag. Denne kraften var på jobb for millioner av år siden da universet selv var bare en gigantisk støvsky.

"Da solsystemet dannes, var det i utgangspunktet en massiv støvsky, så det betyr at vi har noe annet å tenke på når vi vurderer hvordan solsystemet dannet," konkluderer han.