"Choice Overload" Studie forklarer hvorfor Tinder føles så følelsesmessig utmattende

Tinder er alltid spennende først. Men når tommelen din blir utmattet fra å snu igjen, kan du føle tidevannet begynne å snu. Alle de valgene, en gang forfriskende, plutselig føler for mye å håndtere. Forfatterne til en ny studie om det fenomenet, publisert i Natur menneskelig adferd, ha et navn for den overveldende følelsen: De kaller det det "valg overbelastning."

Axel Lindner, Ph.D., en neurobiolog ved Hertie Institutt for klinisk hjerneforskning og studie medforfatter, forklarer at det å ha mange valg kan føle seg fengslende fordi de representerer muligheten for å finne en perfekt kamp, ​​men de er også en dobbel -edged sverd. "Jeg er enig i at et stort utvalg valg er tiltalende på den ene siden," forteller Lindner Omvendt, "Men hvis du må kaste bort tiden din mellom alternativer som er marginalt forskjellige, så tar det for mye energi."

"Hvis du er overbelastet med alle disse forskjellige alternativene, er det virkelig en flom," fortsetter han. "Det krever så mye innsats, og innsatsen reduserer verdien av det du til slutt får."

Tidligere psykologistudier og markedsundersøkelser på 1970-tallet har beskrevet fenomenet "valgoverbelastning" eller "analyseforlamning", men Lindners arbeid gir oss en bedre følelse av hva som faktisk skjer i hjernen når vi står overfor for mange alternativer. Hans eksperiment kombinerte hjernedimensjonering med et tradisjonelt valgeksperiment for å finne ut hvor hjernene våre naturlig trekker linjen mellom nok valg og for mye valg.

I forsøkene ga Lindner og et team 19 frivillige sett med seks, 12 eller 24 flotte landskap å velge mellom. Fagene ble fortalt å velge sitt favorittbilde, og forskerne ville ha det trykt på dem på en t-skjorte eller et krus. Mens frivilligeene så på bildene i et nettbasert bibliotek, tok teamet fMRI-skanninger av hjernen deres for å identifisere hva som foregikk i løpet av sin shoppingopplevelse.

Hjerneskanningen avslørte en delikat balansehandling mellom to områder av hjernen: dorsalstriatum og den fremre cingulære cortex (ACC). Tidligere studier har vist at dorsal striatum hjelper til med å integrere emosjonell og faktuell informasjon for å hjelpe til med å velge en passende handling og deretter initiere den. ACC synes i sin tur å spille en rolle i å estimere hvordan kognitivt eller fysisk beskatning det vil være å skaffe en belønning, som tidligere dyreforsøk har vist.

Lindners analyse av hjerneskanningen i studien antyder at disse to områdene jobber sammen for å produsere et "verdisignal", som igjen hjelper oss med å bestemme hvilket antall elementer som vil tillate en person å balansere innsats og belønning. I tilfelle av Tinder er spørsmålet: Hvor mange personer må jeg sveipe for å finne en akseptabel kamp, ​​men også unngå å trøste meg? Uansett det nummeret, forklarer Lindner, kan ha stor innvirkning på hvor sterkt hjernens "verdisignal" kommer gjennom.

Når deltakerne ble presentert med kun seks forskjellige bildealternativer, viste begge hjernegruppene lav aktivitet. Dette foreslo at selv om det var lite arbeid å gjøre valgmulig (lav innsats), var det også sannsynligvis ikke en stor sannsynlighet for å få et krus med et fint bilde (en stor belønning). Men for deltakerne som har 24 valg, de to hjernegruppene også viste lave nivåer av aktivitet, noe som tyder på at balansen mellom hjernevirksomhet hadde tippet i motsatt retning: Å velge mellom alle disse landskapene på jakt etter det perfekte bildet var bare ikke verdt arbeidet.

"Hvis du må sette for mye innsats inn i noe, er folk ikke lenger glade," sier Lindner. "Folk er usikre. Var dette det riktige valget? Noen ganger velger de ikke noe."

Til slutt identifiserte forskerne et søtt sted: Da de møttes med 12 bilder, viste deltakerne høy aktivitet i begge hjernegrupper, som korresponderte med et sterkt "verdisignal." Tallet 12 kunne forandres i forskjellige sammenhenger, men det faktum det eksisterer peker på ideen om at det er et neuralt tippepunkt ved hvilket valg blir lammet. Her ligger verdien av en god anbefaling, sier Lindner. Det er en måte å kutte gjennom støyen av for mange alternativer.

"Da jeg kom til Caltech for min postdoktor, var det hundrevis av pensjonsmidler vi kunne velge mellom. Jeg hadde det vanskelig å bestemme - jeg hadde ingen anelse, "legger han til. "Jeg var veldig glad fordi Caltech da ga noen anbefalinger. Vi kan se dette overalt."

Send e-post forfatteren: [email protected].